onsdag, april 14, 2021

Vekten av bevisene


(Fra ‘The Cell’s design’ kap 14- av Fazale Rana; tilgjengelig som E-bok )


Ikke-reduserbar kompleksitet. Biokjemiske komponenter består typisk av flerfoldige komponenter, der alle må være tilstede for at systemet skal fungere i det hele. Mange menneskelagde systemer er også ikke-reduserbart komplekse. Derfor indikerer dette trekket intelligent design.

Høne-Egg problematikk: Mange biokjemiske systemer er satt sammen av komponenter som gjensidig krever hverandre, for at alle komponentene kan dannes. F.eks. kan ribosomer lage proteiner, men er også laget av proteiner. Proteiner, DNA og RNA forutsetter hverandre. 

Fininnstilling: Mange biokjemiske strukturer og aktiviteter avhenger av den presise lokalisering og orientering av atomer i det tredimensjonale rommet. Menneske-tilvirkede systemer krever ofte en høy grad av presisjon for å fungere. Fininnstilling reflekterer intelligent design. 

Optimalisering: Mange biokjemiske strukturer og aktiviteter er designet til å utføre en spesifikk aktivitet mens de opererer på topp-ytelse. Menneskelagde systemer er ofte planlagt på samme vis. Optimalisering demonstrerer arbeidet til en intelligent agent.

Biokjemiske informasjonssystemer. Informasjon kommer fra intelligens. I sin essens er cellens biokjemiske systemer informasjons-baserte. Nærværet av informasjon og systemer for informasjon i cellen, må derfor stamme fra en intelligent designer.

Strukturen til biokjemisk informasjon. Beviset for intelligent design går utover den rene eksistensen til informasjonsbaserte biokjemiske systemer. Biokjemisk informasjon fremviser provoserende strukturelle trekk, slik som språk-strukturer og organisering og regulering av gener, som også peker mot en skaper.

Biokjemiske koder: De informasjonsbaserte biokjemiske systemene i cellen benytter kodet informasjon. Den genetiske koden -samt DNA’s paritets kode, histon-koden og zip-koden er eks. på dette. Den kodede informasjonen i cellen krever en intelligent designer for å bli generert.

Fininnstilling hos genetisk kode. Reglene som sammenfatter genetisk kode er bedre designet enn noen tenkbar alternativ kode til å motstå feil som inntreffer i det genetisk kode oversetter lagret informasjon til funksjonell informasjon. Denne fininnstillingen indikerer sterkt at en overlegen intelligens designet den genetiske koden. Den universelle genetiske koden er også optimalisert til å besitte multiple parallelle koder (sukkerkoden, formkoden etc).

Kvalitetskontroll: Designede prosesser inkorporerer kvalitetskontroller til å sikre effektiviteten og reproduserbar produksjon av et kvalitets produkt. Mange biokjemiske systemer benytter sofistikerte kvalitetskontroll-prosesser og reflekterer dermed arbeidet til en intelligent designer. 

Molekylær konvergens: Atskillige biokjemiske systemer og biomolekyler, isolert fra andre organismer, er strukturelt, funksjonelt og mekanisk identiske. Men disse biokjemiske systemene kommer ikke fra ‘felles avstamning’, i det de har uavhengig opprinnelse, isolert fra hverandre. Gitt den spesifiserte kompleksiteten til disse systemene, er det ikke grunnlag for å hevde at blinde, tilfeldige naturlige prosesser produserte dem. I stedet reflekterer molekylær konvergens arbeidet til en enkelt skaper, som benytter en felles mal for å bringe disse systemene til eksistens.

Strategisk redundans. Ingeniører designer ofte systemer med redundans, spesielt for systemkritiske komponenter. Når ingeniører inkorporerer duplikate deler i sitt design, danner de redundante delene en responderende back-up løkke. Mange duplisert gener i genomet opererer som en responderende backup enhet, og reflekterer arbeidet til en skaper. 

Avveininger og viljestyrt sub-optimalisering. Når ingeniører designer komplekse systemer, ser de ofte avveininger og må viljestyrt designe komponenter i systemet til å være sub-optimale, for å oppnå optimal ytelse helhetlig sett. Mange biokjemiske systemer viser tegn på hensiktsstyrt sub-optimalisering, som likner avveiningspunkter for en guddommelig ingeniør.

Livets minimum-kompleksitet: Livet i sin mest minimalistiske form, synes bemerkelsesverdig ikke-reduserbart komplekst. Det synes å være en nedre grense på flere hundre gener, som livet ikke kan dyttes under , og likevel fremstå som liv. I Darwins Black Box demonstrerte Behe at individuelle biokjemiske systemer er ikke-reduserbart komplekse. Slik virker det også med livet i sin totalitet.

Molekylær-nivå organisering av det enkleste livet. Vanlig erfaring viser at det krever ettertanke og bevisst anstrengelse for fornuftig å organisere et rom for funksjonelt bruk. Ved direkte analogi viser den overraskende interne organisering av prokaryote celler indikasjoner på intelligent design.
Utpreget molekylær logikk. Ofte er designet og virkemåten til biokjemiske systemer forunderlig velorganiserte. Mange aspekter av livets kjemi viser en uhyggelig, men likevel appellerende molekylær logikk som indikerer en skapers visdom.

Forhåndsplanlegging. Forhåndsplanlegging indikerer hensikt og reflekterer design. Mange biokjemiske prosesser, lik sammensetning av bakterieflagellen, består av en sekvens av molekylært begivenheter og kjemiske reaksjoner. Ofte er de initielle stegene eller strukturene, elegant tilpasset informasjonskjedens endelige steg. Biokjemisk forhånds-planlagte punkter peker mot eksistensen av guddommelig intensjonalitet i livets kjemi. 
Molekylære motorer. Individuelle proteiner og protein-komplekser er bokstavelig direkte strukturelle og funksjonelle analogier til maskiner gjort av mennesker. Disse molekylære maskinene revitaliserer urmaker-argumentet for en skapers eksistens.


Celle-membraner. Disse strukturene, som etablerer cellens eksterne og interne grenser, krever presise kjemiske komposisjoner for å danne stabile strukturer. Cellemembraner viser også eksplisitt organisering som inkluderer asymmetrikse indre og ytre overflater, dynamiske strukturelle og funksjonelle områder, og mange spesialiserte maskiner innabords.

Designet til biokjemiske systemer, inspirerer menneskelig design. Noen av de viktigste fremskritt i nano-vitenskap og teknologi, stammer fra innsikt vunnet fra livets kjemiske operasjoner. Utenom denne innsikten kjemper forskere for å oppdage, for ikke å si implementere, prinsippene som trengs i til å bygge molekylære enheter. Faktumet at biokjemiske systemer kan inspirere menneskelig design, indikerer at livets kjemi ble produsert av den ene som laget det alt sammen.

Mennesket kan ikke gjøre det bedre. Ofte feiler mennesker i sine forsøk på å duplisere cellens komplekse og elegante kjemiske prosesser i laboratoriet. De finner, i sine beste forsøk på å etterape biokjemiske prosesser, at de er krevende og leder til grove og ineffektive systemer. Det synes ikke fornuftig for uhildede observatører at blinde, tilfeldige prosesser kan stå for langt bedre systemer enn de beste forskerne som benytter ‘state-of-the-art’ teknologi.

Den nære matchen mellom biokjemiske systemer og mønsteret i intelligent-design, basert på oppførsel til menneskelige designere, fremtvinger den logiske konklusjon at livets mest fundamentale prosesser og strukturer stammer fra verket til en Guddommelig designer.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund

Back To Top