Syndfloden-2

Syndfloden – i Svartehavet?

Av Willy Fjeldskaar

Den vanligste oppfatning er at Syndfloden var en global hendelse som fant sted for mindre enn 10 000 år siden. Vi har annetsteds argumentert for at det ikke finnes geologiske spor etter en slik verdensomspennende flom. Vi vil her se litt på hvor det er spor etter en mer regional/lokal flom.

Først til et sitat fra den jødiske historiker Flavius Josefus, som levde fra år 37 til ca år 100. Josefus var av presteslekt på farssiden og hans mor ettekommer av hasmoneerne; han ble selv tilknyttet fariséerne. Han skriver følgende:

"Alle de barbariske historikerne nevner flommen og arken; blant disse er kaldéeren Berosus… egypteren Hieronymous…. og Nicolaus fra Damascus; den sistnevnte skriver følgende i sin nittisjette bok: Det er et stort fjell i Armenia, kalt Barış; det er fortalt at mange som flyktet fra Flommen, ble berget her, og at den som var i en ark kom på land på toppen av dette fjellet, og at restene av tømmeret ble bevart en god stund.” Josefus sier også at arkens 'rester fremvises av innbyggerne den dag idag'. 

Ifølge sitatene ovenfor var flommen lokal/regional, og fant sted i Armenia.  Det er, med andre ord, ikke et nymotens fenomen å hevde at flommen ikke var global, men regional/lokal. Armenia er et lite land mellom Svartehavet og det Kaspiske hav. På Josefus sin tid var Armenia mye større enn i dag, og hvis vi skal tro Josefus, er det i dette området vi må lete  for å finne spor av Syndfloden.

nasa3.gif

Figur 1. Svartehavets havdyp, slik det vises fra ’NASA World Wind’. De grunnere deler av Svartehavet (lysere blå farge) ble oversvømt for ca 8000 år siden ved at Bosporos-stredet ble åpnet og muliggjorde innstrømming av vann fra Middelhavet.

I boka ”Noah’s Flood” fra 1998 av geologene Dr. William B. F. Ryan og Dr. Walter C. Pittman, (fra Columbia University, NY, USA) lanseres Svartehavet som et mulig område for Syndfloden. Svartehavet har et flateinnhold som er ca. 1½ gang Norges størrelse. Her er gjort funn av rester etter menneskelig byggverk på 100 meters dyp (Ballard et al., 2001). Ryan og Pitmans teori går ut på at Middelhavet ble tilført store mengder vann i forbindelse med avslutningen av siste istid. Det smeltet så store mengder is etter siste istid at det tilsvarte en global havnivå-stigning på 120 meter. Vannstanden i Middelhavet steg selvsagt også, noe som førte til at Bosporos-stredet ble åpnet  og via Bosporos-stredet strømmet det store mengder vann inn i Svartehavet. Dette førte til at havnivået i Svartehavet steg med 100 meter, og medførte økning av arealet av Svartehavet  med 155 000 km²; ekspansjon særlig i nord og øst (se Figur 1). 42 km³ med vann strømmet inn i Svartehavet hver dag; tilsvarende 200 ganger så mye som Niagara Falls. Hver dag økte vannstanden i Svartehavet med 15 cm, og kyst-gårdene ble oversvømmet. 

Figur 2. Havnivåendringer i Svartehavet fra 30 000 år før nåtid til i dag. Vi ser at havnivået steg med 100 meter svært raskt fra ca. 8000 år før nåtid, forårsaket av strøm av saltvann fra Middelhavet. Fra Lericolais et al. (2009).

Ryan og Pitmans teori er omdiskutert blant geologer, og mange geologer er skeptiske. Men teorien støttes av en fransk/irsk forskergruppe i en ny vitenskapelig artikkel (Lericolais et al., 2009). De påviser at vannstanden i Svartehavet steg med 100 meter på relativt kort tid for ca. 8000 år siden (Figur 2). De påviser at Svartehavet var et ferskvannshav, men fikk raskt tilførsel av saltvann. Endringen fra ferskvann til saltvann kan en se av avsetningene på bunnen (se nedenfor); disse avsetningene kan aldersdateres med C14-metoden. Det er foreløpig ikke dateringer som  kan si oss nøyaktig hvor fort havnivå-endringen skjedde. Endringen i havnivå kan ha foregått så raskt som Ryan og Pitman hevder; ifølge Lericolais et al. (2009) skjedde det iallfall nokså sikkert på mindre enn 100 år. Det burde være mulig å få bedre oppløsning på dateringene for å finne nøyaktig hastighet på havnivåendringen. Jeg antar at det er tema for framtidig forskning. 

Spørsmålet er da: kan det være at Svartehavet var åstedet for Syndfloden?

 

Referanser

Ballard et al., 2001. Deepwater Archaeology of the Black Sea: The 2000 Season at Sinop, Turkey. American Journal of Archaeology, p. 607-625.

Lericolais et al., 2009. High frequency sea level fluctuations recorded in the Black Sea since the LGM. Global and Planetary Change 66, 65–75

Ryan and Pitman, 1998. "Noah's Flood: The new scientific discoveries about the event that changed history," Simon & Schuster.


kjerne

 

Ferskvanns-avsetninger eller saltvanns-avsetninger

Ved å bore i en innsjø, kan en finne om avsetningene (sedimentene) på bunnen er ferskvanns-avsetninger eller saltvanns-avsetninger. Når avsetningene er i saltvann, vet vi at innsjøen lå under havnivå; finner vi ferskvanns-avsetninger, lå innsjøen over havnivå.  Om det er ferskvanns-avsetninger eller saltvanns-avsetninger, kan en ofte se på borkjernen (bildet) med det blotte øyet, og endog kjenne på smaken. For å være mer sikker, må en imidlertid foreta laboratorie-analyser. Organisk materiale som finnes i avsetningene kan aldersdateres. På figuren ser vi hvordan avsetningene i Svartehavet ser ut – fra havbunnen og ned til 80 cm dyp. 

 

Tilleggslitteratur:

Syndfloden

Josefus' verker

Back To Top