Skapelsesdagene

Yom Tov

Men er den gammel? og -hva med skapelsesdagene?

En teologisk innvending: ‘død før Adams synd‘?

Budskapet fra 1.Mos.1 –om Skaperen

Skapelsesdagene, Lennox og Origo

Rune Espelid:

Origo, sammen med flere, arrangerte i høst seminaret ”Plan eller tilfeldighet”, der hovedforedragsholder var prof. John Lennox fra Oxford, UK. Referatet i Dagen har avfødt flere debattinnlegg. Jeg føler behov for å utfylle  referatet noe, og i tillegg komme med noen kommentarer.

Etter ett av foredragene prof. Lennox holdt, kommenterte han på spørsmål fra salen 1. Mosebok 1 og de seks skapelsesdagene. Han gikk raskt igjennom fire alternative tolkninger av begrepet ’dag’, men dvelte mest ved følgende mulighet: Ordet ’dag’ er en vanlig 24 timers dag, men mellom hver dag ligger tidsrom av ukjent lengde. Fremstillingen har en form i grunnteksten som tilsier at dagene referer til en serie  hendelser.  Det tales om skapelsesdag nr. 1, skapelsesdag nr. 2 osv. Det er snakk om en opplisting av hendelser som skjedde etter hverandre, men der avstanden mellom hendelsene ikke omtales. På hver skapelsesdag skapte Gud momentant det som står beskrevet, men mellom hver kveld og morgen som nevnes kan det ligge et tidsrom som vi ikke får vite lengden av. Så langt Lennox.

Denne måten å lese teksten på blir tilsvarende som vi leser profetiske tekster om fremtiden. Profetiene lister opp hendelser som skal komme, de beskrives tildels i detalj og  kan gå over i hverandre så man skulle tro det var snakk om samme sak. Men det kan ligge tidsrom innimellom som ikke kommer til syne før man kommer tettere innpå hendelsene.

En liten undersøkelse av  teksten i 1. Mosebok  gir raskt noen momenter til støtte for denne betraktningsmåten.

For det første så er nummereringen av skaperdagene ikke slik vi naturlig ville valgt å gjøre det om vi skulle fortelle om noe som startet og ble fullført i løpet av seks påfølgende dager.  Tidsangivelsene begynner med at det ble kveld, deretter kommer første skaperdag. Men før første kvelden var jorda der, tom, og Gud skapte lyset. Det er derfor ut ifra teksten urimelig å si at jorda (og evt. hele universet) ble skapt på en dag som egentlig er den første skaperdagen og som i vers fem avsluttes med at det ble kveld. Nei, her er teksten vid åpen for uendeligheter av tid frem mot første kveld.

Dernest fremgår det ganske tydelig at når det gjelder livet på jorda, så ble ikke dette skapt ferdig fordelt over hele kloden. Og dette vil jo være en ganske sentral sak. Etter at Gud har skapt fiskene og fuglene den fjerde dagen, og dyra og mennesket den femte dagen, så sier han begge skaperdagene ”vær fruktbare og bli mange”. Altså først skaper han artene hver for seg,  ser deretter at det er godt, og til sist velsigner Han dem og ber dem fylle jorda. Vers 11 og 12  som beskriver skapelsen av planteriket,  kan også klart oppfattes slik at Gud dannet noen prototyper som så spredte seg over kloden.  Dette vil i så fall innebære at hvis det ikke ligger tidsrom imellom hver skaperdag, så kom dyra til en ganske tom jord uten tilstrekkelig med mat for dem.  Plantene, trærne, fuglene og fiskene som ble skapt noen dager i forveien, hadde jo ikke fått tid til å spre seg.

Man kan selvfølgelig mene at spredningen av livet utover jorda også skjedde som et stort Guds under, i løpet av samme dag. Men når Gud sier at han såg på det han hadde skapt og såg at det var godt, før han befalte spredningen,  mon han da ikke hadde gjort hver art ferdig, med hele sin livssyklus og generasjonssyklus nedprogrammert i genene?  Det er jo slik vi kjenner menneskets historie, nedtegnet i GT som en lang slektsutvikling der menneskeheten har bredt seg  utover jorden fra det første menneskepar, Adam og Eva. 

Som bibeltroende ser vi på skapelseshistorien som en meget avansert tekst som på korrekt måte beskriver det som skjedde. Det er en kortfattet oppsummering, som derfor ikke rommer detaljer og forklaringer på komplekse sammenhenger. 

Dette var også et viktig poeng for Lennox. Bibelens skapelsesfortelling er ikke naiv, det er vår oppfatning av den som ofte er naiv.  Nettopp fordi denne teksten gir en riktig fremstilling av hvordan vår fantastiske verden ble til, er det viktig å være forsiktig med å låse seg til tolkninger som kanskje ikke fanger inn virkeligheten i sin fulle bredde.

 

 

Back To Top