onsdag, september 18, 2019

Opprinnelser til et slagord

David Klinghoffer; 26. juni 2019
Oversatt herfra
Bilde 1: Sokrates hode, i Louvre, av Sting [ CC BY-SA 2.5 ], via Wikimedia Commons.


«Følg bevisene uansett hvor det fører.» Utsagnet er nesten det offisielle kjennetegnet ved intelligent design talsmenn. Jeg var nysgjerrig på dets opprinnelse, siden hvis du ser det på Google, tilskrives det Platon, via den tidligere ateistiske filosofen Antony Flew, som brukte den til å beskrive sin omfavnelse av intelligent design … og til ateist Neil deGrasse Tyson! Dette er interessant og ironisk.
I boken Discovering Intelligent Design sporet forfatterne utsagnet til Flew og hans medforfatter Roy Abraham Varghese. Det dukker opp i deres 2007-bok, There Is a God: How the World’s Most Notorious Atheist Changed His Mind. Der siteres det som «Vi må følge argumentet hvor enn det fører,» fra Platon, som gir det som en linje til Sokrates i The Republic.


En parafrase
Det er en parafrase, for å være presis. Sokrates diskuterer plassen for poeter i det ideelle samfunnet med Adeimantus. Fra Allan Blooms oversettelse (394d):
«Jeg profeterer,» sa han, «at du vurderer om vi skal tillate tragedie og komedie i byen eller ikke.»
«Kanskje,» sa jeg, «og kanskje noe enda mer enn dette. Du skjønner, jeg selv vet egentlig ikke ennå, men dit argumentet, lik vinden dreier, dit må vi gå.»

Mest fornuftige slutning..


Det er et fint uttrykk for en åpen, foreløpig holdning, gjengitt på en slagferdig måte av Flew og Varghese. De utelater sammenlikningen med vinden også.
I den gjenopplivede Cosmos- serien 2014 adopterte Neil deGrasse Tyson og hans forfattere mottoet i første episode:
Denne reisen ble gjort mulig av generasjoner av forskere som strengt overholdt et enkelt sett med regler – teste ideer ved eksperiment og observasjon, bygg på de ideene som passerer testen, avvis dem som feiler. Følg bevisene uansett hvor det leder. Og still spørsmål ved alt.


Det fikk meg til å le, siden serien faktisk leder seerne etter nesen til nesen til konklusjoner som går veldig mye mot bevisene, som vi viste i detalj i Discovery Institute Press-boken jeg redigerte, The Unofficial Guide to Cosmos -se mer her. Senteret for vitenskap og kultur bedømte Tyson som årets sensor for denne ‘photoshoppede vitenskapsberetning’, «designet for å formidle et inntrykk av at tro alltid var et hinder for vitenskapelige funn, at alle legitime vitenskapelige kontroverser er fra fortiden og at skeptikere til vitenskapelig ortodoksi i dag er tåper eller verre.»


En dobbelsidig metafor
Vind sammenligningen er også bemerkelsesverdig. Evolutionsnyheter omtalte nylig hvordan ‘Coriolis-effekten opprettholder vindmønstre’ som en av de «kjente eksempler [av forskjellige mønstre i naturen som] kan forklares med henvisning til naturlover.» Det er ved naturlover alene. Darwin brukte i sin selvbiografi vinden til å illustrere sin egen oppfatning av at evolusjonen ikke gir noen bevis for design:
-Det gamle argumentet fra design i naturen, slik det er gitt av Paley, som tidligere syntes så avgjørende for meg, feiler, nå som loven om naturlig utvalg er blitt oppdaget. Det synes ikke å være noe mer design i variabiliteten av organiske vesener og i virkningen av naturlig utvalg, enn i retningen vinden blåser.

Fint ideal, men følges det opp?


Så vinden har to betydninger som er relevante for debatten om Darwinistisk evolusjon. Den beskriver en ikke-styrt, naturlig prosess, det motsatte av design. Og så innebærer vinden at bevisene skal lede deg hvor de vil: i et ord, ‘overgi’ til kraften i et sterkt argument. Som kjemiker Marcos Eberlin satte det nylig i sin utveksling her med Jerry Coyne –her, «Jeg må bekjenne at jeg ikke har en slik tro [på ikke-styrt evolusjon]. I stedet overgir jeg meg til den beste slutningen.»

En venn påpeker at ‘Darwins bulldog’, Thomas Henry Huxley, sa noe lignende :
Sett deg ned fremfor faktaene som et lite barn, og vær forberedt på å gi opp alle forutbestemt forestillinger, følg ydmykt hvor og til hvilken avgrunn naturen leder, ellers vil du ikke lære noe.

Det er et utmerket råd. Hvis bare dagens Darwin-bulldoger ville følge det!

Tager: Antony Flewateisterdarwinistisk evolusjonDiscovery Institute PressMarcos Eberlin.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund

Back To Top