Matti Leisola, Bokanbefaling: Heretic, kap.2: Om metodologisk materialisme
Vi har alle en tendens til å unngå kunnskap og meninger som truer vår posisjon og livssyn. Vi er vanligvis mer interessert i personlig ro og fred, enn i sannheten. Vi har en tendens til å skyve unna urolige tanker. Og vitenskapsfolk er ikke annerledes enn andre folk. Et vitenskapelig rammeverk eller paradigme, hindrer ofte vitenskapsfolk fra rettferdig å betrakte andre syn. Det er fristende å betrakte et motsatt paradigme, ikke bare som feilaktig, men som ‘vranglære’.
Leisola forsøkte å korrespondere med en professor som hadde nektet å lese en lærebok som kritisk mot evolusjon. Men diskusjonen endte brått, fordi professoren hevdet at Leisolas syn ikke var vitenskapelig. Med ‘vitenskapelig’ mente han materialistisk, fordi Leisola ikke holdt seg til regelen om metodologisk naturalisme: Ingen teori som er i strid med materialisme/ateisme er tillatt. Da jeg spurte ham hvordan han forklarte opprinnelsen til en bakteriell elektromotor, sa han at evolusjonsteorien lettvint tok hånd om det. Ingen detaljer, bare grenseløs tro på de skapende evnene i evolusjonsteorien.
Det materialistiske paradigmet kontrollerer mesteparten av diskusjonen omkring livets og artenes opprinnelse. Michael Ruse, en evolusjonær vitenskaps-filosof, mener at evolusjonsteorien er sann, men innrømmer at for mange har evolusjonsteorien blitt et religionssubstitutt: «Evolusjon blir fremmet av sine tilhengere som mer enn ren vitenskap,» skriver han. «Evolusjon blir promotert som en ideologi, en sekulær religion, ett fullverdig alternativ til kristendom .. Evolusjon er en religion. Dette var sant om evolusjonsteorien i starten, og det er enda sant om evolusjonsteorien i dag.» (3)
Denne religionen kontrollerer opprinnelsesforskningen så hardt, at i følge cellebiolog Franklin Harold: «Vi må prinsipielt benekte å trekke inn intelligent design framfor tilfeldighet og lovmessighet» selv om «vi må innrømme at det pr. nåværende ikke eksisterer noen detaljert darwinistiske beretninger om noe biokjemisk eller cellulært system, bare en variasjon av ønske-spekulasjoner.» (4) Prinsippet Harold skriver om, er metodologisk naturalisme. Vitenskapssamfunnet aksepterer det som selv-innlysende, ofte uten å gjenkjenne dets dogmatiske natur. Der var den tyske fysiker og filosof C. Fr. von Weizsäcker ærlig nok til å innrømme dette: «Det er ikke ved sine konklusjoner, men ved sitt metodologiske startpunkt at moderne vitenskap ekskluderer direkte skapelse,» skrev han. «Vår metodologi ville ikke være ærlig, om dette ble benektet.» (5)
Praktisk talt alle de hundretalls vitenskapsfolk som Leisola kjenner, innrømmer i private, konfidensielle diskusjoner at vitenskap ikke har anelse om hvor det genetiske språket, proteiner, celle-membraner, metabolske systemer, celle-kontroll systemer og grunn-leggende kroppsplaner kommer fra, slik celle-biolog Franklin Harold hevdet i ‘The Way of the Cell’. Til tross for dette, er deres eneste akseptable skapelseshistorie materialistisk evolusjon. «Et nøkkel-kriterium på ideologisk tenkning er forklaringen at .. kan ikke bli testet,» sier Stanford professor og Nobel-prisvinner Robert B. Laughlin. Han kaller slike logiske blindveier for anti-teorier,» og sier at «evolusjon ved naturlig seleksjon … i det senere har startet mer å fungere som en anti-teori, kalt på for å dekke over sjenerende eksperimentelle tilkortkommenheter, og legitimere funn som i det beste er tvilsomme og på det verste ikke engang er feilaktige.» (6)
Metodologisk naturalisme poserer som «den vitenskapelige metoden», empirisk, nøytral, uengasjert. Men det er ikke tilfelle. Det er ikke en nøytral måte å observere verden på. Den begrenser dogmatisk mulige svar. Muligheten for at livet er designet, blir ekskludert i utgangspunktet. I 1999, skrev S.C. Todd i journalen Nature: «Selv om alle data peker mot en intelligent designer, er en slik hypotese ekskludert fra vitenskapen, fordi den ikke er naturalistisk.» (7)
Referanser:
3. M. Ruse, «Is Darwinism a Religion?» Huffington Post, Sep. 20, 2011; Tilgj. 3.10.2018:
https://www.huffingtonpost.com/michael-ruse/is-darwinism-a-religion_b_904828.html
4. Fr. Harold, «The Way of the Cell New Yord: Oxford Univ. Press, 2001), s.205.
5. Carl F. von Weizsäcker, The Relevance of Science: Creation and Cosmogeny (New York: Harper and Row, 1964), s.102
6. R.B. Laughling, A Different Universe (New York:Basic Books, 2005), 168-169. Uttrykket ‘not even wrong’ refererer til en teori så spekulativ og rotete at en ikke grundig kan undersøke eller teste den.
7. Scott C. Todd, «A view from Kansas on that Evoluiton Debate,» samsvar med Nature 401 (Sep.30, 1999), 423
Oversatt og bilde ved Asbjørn E. Lund