onsdag, oktober 16, 2019

‘Fuglehjerne’

Ikke vondt ment! ‘Fuglehjerne’ er et kompliment
Evolution news; 20. juni 2016
Oversatt herfra
Bilde 1. via Pixabay .

Grå hornugle


Neste gang noen kaller deg en fuglehjerne, smil og si ‘takk’. Våre fjærvenner er godt utstyrt med maskin- og program- vare for kompleks oppførsel. En ny studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences setter fugler på nivå med makaker og andre pattedyr, og foreslår til og med at de kan tenke.
Her er hva nyheter fra Vanderbilt University sier om resultatene av en detaljert studie av forskere primært fra universitetet i Praha, med flere team-medlemmer fra østerrike, Brasil og USA:
–Araen har en hjerne på størrelse med en valnøtt -uten skall, mens makake-apen har en hjerne som størrelsen på en sitron . Likevel har araen flere nevroner i sin forhjerne- den delen av hjernen som er forbundet med intelligent oppførsel – enn makaken.
–Det er en av de overraskende resultatene av den første studien for systematisk å måle antall neuroner i hjernen i mer enn to dusin fuglearter som strekker seg i størrelse fra den lille sebrafinken til den 1,8 meter lange emuen, som fant at de konsekvent har flere neuroner pakket inn i sine små hjerner enn det som er fylt i pattedyr, eller til og med primathjerner, av samme masse. [Kursiv lagt til.]

Syngende kakadue

Hvordan er dette mulig? Svaret inkluderer forminking og effektiv pakking:
–Det er mulig fordi nevronene i fuglehjernene er mye mindre og tettere pakket enn de i pattedyrhjerner, i følge studien. Papegøye og sangfugl-hjerner inneholder for eksempel omtrent dobbelt så mange nevroner som primat-hjerner av samme masse og to til fire ganger så mange nevroner som tilsvarende gnagere.
–Ikke bare er nevroner pakket inn i hjernen til papegøyer og kråker med en mye høyere tetthet enn i primat-hjernene, men andelen av nevroner i forhjernen er også betydelig høyere, i følge studien.
Forskerne merker at selv foraktede fugler som duer viser mye av den samme hjernekraften. Kraftfull flyvning tar selvsagt mye maskinvare og programvare for å fungere i alle fugler; hvor mye mer i topp-flyverne Illustra Media viste i Flight: The Genius of Birds: –her; Stær, arktiske terner, og spesielt de små kolibriene? Dr. Suzana Herculano-Houzl, hovedforfatter av studien, viser sin herlige overraskelse i videoklipp i nyhetsartikler. De små fuglhoderne skjuler observasjoner av komplekse oppførsel de utøver .
Video: Fuglehjerner -smartere enn de virker –her.


Men det er ikke bare rutinemessige oppgaver hjernen må utføre. Noen fugler kan huske hvor de lagret hundrevis av frø. Fugler har blitt observert å gjemme et frø mens en annen fugl ser på, for så å flytte det når naboen er borte – som er indikativ for en mulig ‘teori for bevissthet’ som viser planlegging og gjenkjenning av hva den andre fuglen tenker.
–Studien gir et rett-fram svar på et puslespill som komparative nevro-anatomer har kjempet med i mer enn et tiår: Hvordan kan fugler med små hjerner utøve komplisert kognitiv atferd?
–Mysteriet ble skapt av en serie studier som begynte i det forrige tiåret, som direkte sammenlignet kognitive evner hos papegøyer og kråker med primater. Undersøkelsene viste at fuglene kunne produsere og bruke verktøy , bruke innsikt til å løse problemer , lage slutninger om årsakssammenheng , kjenne seg selv i et speil og planlegge for fremtidige behov, blant andre kognitive ferdigheter som tidligere ble vurdert som primatenes primærdomene.

Ravn benytter verktøy


Faktisk har kråker vist evne til å løse et puslespill som ble kjent i en æsops fabel ( Reuters –her): å slippe steiner i en krukke for å heve vannstanden så de kunne drikke. New-Caledonia kråker har vist evnen til å bruke tre verktøy i rekkefølge for å nå en matkilde ( BBC News –her). Eiere av papegøyer kjenner evnene til sine kjæledyr; deres evne til å etterligne menneskelig tale og sang er forbløffende –her. Noen kakaduer kan til og med utføre Riverdance –her.
å finne slike detaljer og kompleksitet i fuglers hjerne utgjør et alvorlig evolusjonært problem. Den gamle progressive darwinistiske gradualismen så mennesker som evolusjonens toppunkt, med alt som kom før , som mindre avansert. å finne at fugler, som er så helt fjerne fra pattedyr på Livets Tre, har sammenlignbare hjerner med primater, er uventet fra et darwinistisk ståsted.


I det andre videoklippet –her, fra Vanderbilt sliter Herculano-Houzl med å gi en evolusjonær beretning. Hun antyder at fugler utviklet intelligens først og deretter holdt det på det nivået mens pattedyr, utviklet seg separat, kom til sammenlignbar intelligens senere. Det forbinder bare problemet. Artikkelen forbinder problemet ved å postulere at ‘sangfugler og papegøyer utviklet selvstendige vokale læringsbaner ved å duplisere tidligere eksisterende omgivelses motorsirkler’. Men duplisering legger ikke til informasjon; det er et uhell. Erklæringen ender opp med å si at fugleintelligens skjedde ved en tilfeldighet.
Som Denyse O’Leary har utforsket her på Evolution News –her, krever ikke intelligens en bestemt type hjerne. Hvilken bedre måte å avvise evolusjonære stier enn å vise uavhengige hjernetyper med lignende evner for erkjennelse og intelligens? Det ligner Tim Standishs kommentar i Living Waters –her, om et sinn som kan kjenne en løsningen på et problem (i det tilfelle magnetisk navigasjon) og bruke det igjen og igjen i forskjellige sammenhenger. Er ikke det en bedre forklaring enn å innrømme uvitenhet og så kaste ut forslag?
–Hvilke ultimate mekanismer som driver evolusjonen av den utvidede, nevronrike hemisfæren, og som setter papegøyer og sangfugler atskilt fra de mer basale fuglene vi undersøkte, forblir dårlig forstått. Vi foreslår at denne utvidelsen har vært forårsaket av samtidig selektivt trykk på kognitiv forbedring og en evolusjonær begrensning på hjernestørrelse, noe som kan stamme fra begrensningene fra kroppsstørrelse, pålagt av aktiv flyvning.


En årsak som vi kjenner til, som kan optimalisere flere konkurrerende begrensninger, er intelligens. Når en årsak er kjent for å være nødvendig og tilstrekkelig til å forklare et fenomen, bør den grunnen foretrekkes som ‘vera causa’ (den sanne årsak). [Understreking lagt til.]Det ser ut til at intelligente årsaker er best rustet til å ta opp utfordringen forskerne etterlater på slutten av artikkelen:
–Vår oppdagelse av større enn primatlignende antall neuroner i hjernen til papegøyer og sangfugler antyder at det store absolutte antall hemisfære-nevroner i disse to kladene gir et middel til å øke beregningskapasiteten , støtte deres avanserte atferd- og kognitive kompleksitet, til tross for deres fysisk mindre hjerner. Videre resulterer en kort inter-nevronal avstand , som følge av de ekstremt høye pakningstetthetene av deres hemisfære-nevroner, sannsynligvis en høyhastighets informasjonsbehandling , som ytterligere kan forbedre kognitive evner hos disse fuglene. Således ser kjerne-arkitekturen til fugle-hjernen ut til å utvise mer effektiv pakking av nevroner og deres sammenkoblinger enn den lagdelte arkitekturen til pattedyr-neokorteksen. [Kursiv lagt til.]


–Videre komparative studier på flere arter er nødvendig for å avgjøre om de høye nevron-tetthetene og foretrukken tildeling av nevroner til hemisfæren/storhjernen –her; representerer unike egenskaper hos sangfugler, papegøyer og kanskje noen andre klader som ugler, eller hvorvidt de har utviklet seg flere ganger uavhengig i stor-hjernede fugler. Mer detaljerte kvantitative studier bør vurdere fordelingen av nevroner blant forskjellige hemisfære regioner involvert i spesifikke kretser som underviser spesifikke funksjoner. Resultatene, kombinert med atferds-studier, vil gjøre det mulig for oss å bestemme årsakssammenhengene mellom neuron-tall og tettheter og perseptuelle, kognitive og utøvende/motoriske evner, og sterkt fremme vår forståelse av potensielle mekanismer som forbinder nevron-tetthet med informasjons-behandlings kapasitet.

Sett i gang. Med alt dette i tankene kan du bedømme troverdigheten til den evolusjonære forklaringen for deg selv.

Tager: Flyvningnaturenforskningvitenskap.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund

Back To Top