lørdag, mars 28, 2020

Argumentet kunne ikke vært klarere

Svar til Atle Ottesen Søvik (AOS) –her.

Siden det var lagt inn et bilde av et Cro-Magnon menneske i artikkelen: Helt siden de første fossiler til Cro-magnon mennesket ble funnet, har det vært lite disputt -selv blant evolusjonister, at han anatomisk sett var et snakkende, moderne menneske, selv med noen distinkte, radikale karakteristika. Dessuten bidrar Behes bok med flere testbare hypoteser, f.eks. i forhold til menneskets nåværende variasjon i genmateriale, i forhold til fortidens -se mer her.


I Behes bok ‘Darwin på retur’, er det et enkelt prinsipp involvert: Devolusjon er naturlig, evolusjon er det ikke! Forfatter Michael Behe viste at mengden evolusjonær endring tilgjengelig for Darwins mekanisme, ut fra faktiske data om Darwins finker, er begrenset til arten og slektsnivået. Den samme småskala forandringen er observert i mange andre varierte arter, som øgler i Karibia, honningfugler på Hawaii, og siklide-fisk i Afrika. Tendensen er at eksisterende komplekse funksjoner brytes ned for å tillate at en organisme overlever/tilpasser seg miljøet bedre, noe som overvinner gunstige mutasjoner som kan oppstå de novo før disse blir fiksert i populasjonen.

Kanskje må vi selv være detektiver?


Det er observert i detalj hvordan genetiske endringer som gjør at arter mister eksisterende gener, slik Behe forklarer. Slik ‘devolusjon’ kan bidra til at en organisme overlever bedre i et gitt miljø, men på bekostning av dens genetiske mangfold. Tilpasning gjør derfor evolusjonen selvbegrensende. Organismen vil ikke få tilbake hva den har brukt. Den blir drevet til fattigdom og eventuelt utryddelse. Bilder av de patetiske, avstumpede vingene av flyve-udyktige skarver på Galápagos, bringes til tankene. Manglende flyvedyktighet hjelper dem i det spesifikke miljøet, men se på det de mistet i forhold til deres flygende forfedre.

Når AOS klaget over at Intelligent Design (ID) som en «veldig vag teori, som stadig får påstander tilbakevist,» synes det som litt selvmotsigende. Eneste påstand i Intelligent design er at ‘visse trekk ved universet og levende organismer best kan forklares ved en intelligent årsak’. Dersom ID skulle være så vag, hvordan kan det ha seg at den stadig får påstander tilbakevist? Kunne ikke noe konkret vært nevnt? Det har vært kritisert at det skal være vanskelig å motbevise ID, men det er bare å påvise at spesifisert, kompleks informasjon blir dannet helt på naturlig vis, så er teorien tilbakevist.

Som grunnlag for å slutte til intelligens, henvises til erfaring fra dagens virkelighet, og en forutsetter samme virkning av intelligens ved opprinnelsen, som nå. Til sammenlikning forutsetter evolusjonsteorien at naturlig seleksjon fungerte likedan den gang som nå. Så er det den menneskelige faktor da: «så oppdaget jeg gang på gang på gang at evolusjonslæren kunne forklare det Behe sa de ikke kunne forklare, og da skiftet jeg syn.» Det er ikke vitenskap, men vitenskapsfolk som uttaler seg, og om man forutsetter at alle endringer skyldes evolusjon, så konkluderer man med .. evolusjon.
Kritikken mot darwinismen er reist av matematikere, og bekreftet av biologer som Michael Behe og WE Lönnig som tviler på darwinismen. Man trenger egentlig ikke å studere biokjemiske detaljer for å forstå hvorfor akkumulering av genetiske ulykker ikke kan produsere menneskelige hjerner og menneskelig bevissthet. Og en trenger virkelig ikke å studere mutasjoner i tretti år, som Lönnig har gjort, for å forutsi at å bombardere plante-kromosomer med stråling ikke ville føre til store landbruksfremskritt. Argumentet mot darwinismen eller ethvert annet forsøk på å forklare hva som har skjedd på jorden uten intelligent design, kunne ikke være enklere eller klarere: Noen få grunnleggende, uintelligente fysiske krefter alene, kan ikke omorganisere fysikkens fundamentale partikler til spesifiserte, komplekse proteinkomplekser. Disse kan best av alt kan sammenlignes med molekylære maskiner. Slike forklares best ut fra uhildet ingeniør-tankegang.


At AOS fremdeles benytter argumentet om ‘søppel-gener’, nå som majoriteten av gener for lengst er funnet å ha funksjon, til forskjell fra i 2007, vitner om uvillighet til å tilpasse seg/endre oppfatning. En nyere sammendragsartikkel –her, åpner med eksplisitt å benekte at retrotransposoner er søppel-DNA : -Langt fra å være søppel-DNA, har de gjennomgripende retrotransposonene som fyller genomet en sterk evne til å påvirke gener og kromatin. En ny studie demonstrerer hvordan transkripsjonen av et slikt element, HERV-H, kan modifisere den høyere orden 3D-strukturen til kromatin under tidlig primatutvikling. Dette burde ha vunnet gehør, selv blant darwinister til nå. At Behe, for diskusjonens skyld, var villig til å forutsette felles avstamning, trekkes av mange vel langt. Det er nå vist at BIO-kompleksitet presenterer en bedre modell enn felles avstamning for å forklare naturens mønstre –her.

Behes ikke-reduserbar kompleksitet forstås rett som en egenskap ved et system som er bidratt til ved flere under-funksjoner, der fjerning av det ene, fører til at det totale systemet effektivt stopper å utføre sin jobb. Å postulere tilfeldige mutasjoner som innovative krefter i livets utvikling, krever stor tro. I mange flere tilfeller og mye raskere, vil det skje at mutasjonene ikke vil være gagnlige. Først etter flere mutasjoner vil det kunne skje. I så fall vil blind, ikke-forutseende, naturlig seleksjon sannsynligvis selektere den bort, ut fra at den utgjør sløsing med ressurser eller er skadelig. Se evt mer –her.


Når det gjelder bakterieflagellen, så er det påvist at dens påståtte forløper TTSS (et type III utsondrings-system) formodentlig er yngre enn bakterieflagellen i følge Behe. Bakterie-flagellen innehar et framdrifts system drevet av en mikroskopisk framdrifts-motor.TTSS er sammensatt av proteiner som ligner på noen av dem i bakterieflagellen. Om det er noen sammenheng mellom dem, må det være at TTSS ‘devoluerte’ fra bakterie-flagellen. I sin kritikk omformulerte Collins Behes syn til at de individuelle delene til bakterie-flagellen ikke kunne hatt noen brukbar funksjon av noe slag. Til det svarte Behe, upåaktet av kritikere, for det første at «det ikke er noen grunn til at delene i ikke-reduserbare komplekse systemer ikke kan ha noen annen funksjon». Ikke vet jeg om AOS fikk med seg det.

Flere eks. på ikke-reduserbar kompleksitet: Fotosyntesen inneholder funskjoner som er ukjent for andre prosesser –her? Hva med regulering av glukose-innhold i blodet –her og utvinning av energistoffet ATP i celleånding –her? Hvordan kunne disse vært bygd opp, skritt for skritt av blinde, ikke-styrte prosesser og organismen samtidig ha overlevd?

‘Halevirvel’ har nyttige funksjoner


Det som kritikere av Behe er kommet med, er relativt løse påstander om eldgammel gen-duplisering. Det teistiske kritikere av Behe synes redd for, er at nye biter i vitenskapens puslespill skal gi en forklaring på noe ID har overlatt til overnaturlig årsaker. Det ville innebære mindre territorium å stå for ID. I praksis blir dette spørsmål om hva man holder seg til ‘i mellomtiden’, som godt kan bli noen titalls generasjoner? Der AOS indikerer at ID opererer med ‘Gud-i-hullene’, satser han selv på ‘evolusjon-i-hullene’. Det kan hindre at ateister som ‘må’ holde seg til evolusjonsteorien, ikke satser på kristendommen. Vi skal svare for våre liv etter døden, ingen er tjent med å utsette det valget i ubestemt tid.

Når AOS hevder at Behe «avfeier alle problemer slik Behe gjør i denne boken, med å si at design ikke betyr perfekt design,» så innebærer nok det en forenkling av saken. Det er et faktum at stadig flere tidligere antatte overlevninger, nå er funnet å ha funksjon –herher og her. At mange, både biologer og teologer, forsøker seg på at «en allvis Skaper ville ikke gjort det slik,» er i stadig flere tilfeller tilbakevist –her. ID selv trekker ikke inn noen overnaturlig intervensjon, om ikke effektene av intelligens i seg selv defineres som overnaturlig. Hovedsaken gjenstår: Enten er det design eller ikke design, og det finnes det som nevnt metoder til å avgjøre. Hvor er det påvist at naturlige årsaker kan forårsake spesifisert, kompleks informasjon?

For å spore når ting trådte i kraft, kan man benytte paleontologi/zoologi/geologi. For å skjelne hvorvidt det er forhold forårsaket av intelligente årsaker, kan man slutte ut fra forekomsten av enkeltstående, ikke-repeterbare begivenheterDisipliner som arkeologi, kosmologi, evolusjonær biologi og paleontologi gjør dette i dag. Dette kan hjelpe vitenskapsmenn å identifisere positive identifikatorer for intelligente årsaker i fortiden også. Hvordan ting fungerer, beskrives empirisk -på lik linje med biologi for øvrig. Hvorfor ting fungerer må en gå til filosofien eller teologien for å beskrive, det burde ikke være for fjernt på MF.


Det er AOS selv som villeder -om Behes bok, når han skriver: «Det er også villedende å kalle endringene ‘ødeleggelse’, siden det bare er endringer. Og slike endringer kan være positive for nye livsformer, selv om noe opprinnelig gikk i stykker.» Selv om en kan diskutere ordbruken: At noe kalles ‘ødeleggelse’, vil være i forhold til en gitt hensikt, som AOS virker å benekte. Men at slike endringer kan fungere positivt for nye livsformer i samme miljø, er nettopp noe av poenget med Behes 1.regel som han kaller sin First Rule of Adaptive Evolution: ‘Bryt eller sløv ethvert gen hvis tap vil øke antall avkom’. («Break or blunt any gene whose loss would increase the number of offspring.») Men om miljøet endres tilbake, har organismen ugjenkallelig tapt allsidighet. Som analogi kan den beskrives ved at i en bil uten tilstrekkelig drivstoff, vil man kunne gå til drastiske skritt for å kunne nå fram til målet, f.eks. kvitte seg med unødig vekt.


At Behe ikke kan vurdere alle alternativer i sitt sluttkapittel, bør AOS kunne forstå. St. Meyer gjorde et forsøk på det i ‘Darwins Doubt’ og endte med ei bok bare om dette, mer volumniøs enn de fleste orker lese. Det er beklagelig at AOS ikke mener Behe falt ned på det beste alternativet. Men AOS fremviser en så stor tro på tilfeldigheter, og dessuten påstått kjennskap til Skaperens visdom at en må undres om han sitter på hemmelig kunnskap her. Vi har begge sans for at forutsetningen er godt designet i utgangspunktet, men hvorfor stoppe der?

Kanskje det kan være på tide å ombestemme seg igjen? Jeg har forståelse for at det kan sitte langt inne i forhold til statsstøtte, i forbindelse med vitenskap. Eler om man, som AOS gjør, trekker inn andre forhold enn biologi, og forsøker å forene evolusjonsteori med kristendom. Det ville innebære at barnet som kom, selv var et produkt av tilfeldig evolusjon. Men den teorien ble opprinnelig søkt til, fordi man mente den gjorde Gud overflødig. Er ikke Gud mer enn ‘en igangsetter’ for AOS?


Siden det er med bilde av et ‘ape-menneske’ i avisinnlegget: a) Hvor mange mutasjoner kreves for å endre en australopithecus til en Homo erectus? b) Kan neo-darwinistiske prosesser klare det på aktuelle tiden (ca. 1.5 mill. år)? Bamble og Liebermann* talte 16 trekk som først dukket opp ved homo erectus Hver av dem ville kreve flere mutasjoner Det ville ta 6 millioner år for én mutasjon å bli permanent i en avstamningslinje To mutasjoner anslo de ville kreve 216 mill. år, mens aktuell tid tilgjengelig er 1,5 mill. år. Eks. på nødvendige endringer: Stabilisere hodet, oppreist gange, lengre bein, kortere armer, finmotorikk, tunge/lepper, større hodeskaller, abstrakt tenkeevne, endring i muskelstyrke. Konklusjon: Neo-darwinistiske mekanismer er utilstrekkelige på tiden til rådighet.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund

Back To Top