Vil roboter ta over verden?

Robot verden-dominans? Darwinismen som Reduksjon til det absurde
Granville Sewell; 11. desember 2017
Oversatt herfra;

Bilde 1. Menneskefoster -32 dager; Fra Video: Conception to birth

Ofte i sensasjons-pressen (som utgjør mye av pressen i dag) finner vi spådommer, noen ganger laget av fremtredende forskere som Stephen Hawking , at til slutt vil datamaskiner eller roboter overta verden og undertrykke menneskeheten. “Hvis folk designer datavirus, vil noen designe AI som forbedrer og replikerer seg selv. Dette vil være en ny form for liv som overgår mennesker, ” advarer Hawking.

Bilde 2. ‘Selv-reproduserende’ automater

Mens Hawking ikke nevner mekaniske roboter, virker det klart at for å overta verden, må “AI” bli inkarnert i noe mer solid enn en serie 0 og 1 i datamaskinens minner; Vi kan alltid trekke ut kontakten på egne datamaskiner. Kanskje du foreslår at noen egenrådige forskere skal designe roboter som kan reprodusere, og da kunne roboter “utvikle seg” av seg selv. Kanskje en robot kunne være utformet som inneholdt en robotfabrik inni, og kunne føde andre lignende roboter – hver med en robotfabrik inne i den. Da kan kanskje roboter utvikle seg selv, ved naturlig utvalg som virker på de små dupliseringsfeilene som oppstår når roboter reproduserer. Til slutt, kanskje disse robotene utvikler egen intelligens, og blir bevisste, og undergraver oss langsommere utviklende mennesker.

Men selv om vi kunne designe roboter med fullt autonome robotfabrikker inni seg, som er i stand til å kunne produsere nye roboter med fullt autonome robotfabrikker inni dem igjen, hvor mange generasjoner kunne dette fortsette uten hjelp fra intelligente mennesker for å fikse de mekaniske problemene som uunngåelig ville oppstå? Sikkert etter noen få generasjoner, uansett hvor godt designet robotene var i utgangspunktet, uten intelligente ingeniører for å opprettholde maskinen, ville ‘robot-evolusjonen’ stoppe, som forutsatt av de mer generelle setningene i termodynamikkens andre lov , for ikke å nevne sunn fornuft.

Bilde 3. Fra robotfabrikk

Hvem kan tro på slik science fiction? Darwinister kunne selvfølgelig, fordi dette er akkurat det de tror, ​​allerede har skjedd på jorden en gang. Hvis du tror en rent mekanisk, uintelligent prosess ved mutasjoner og naturlig utvalg kan produsere intelligente, bevisste mennesker, hvorfor ville du ikke tro at det kunne skje igjen? Og hvis du kunne tro at hele prosessen startet med ren sjanse første gang, ville det ikke være enda enklere å tro at det kunne skje igjen, med intelligente designere rundt denne tiden for å hjelpe til med å komme i gang?
Grunnen til at darwinismen virker selv fjernt troverdig for mange, er helt avhengig av den utrolige evnen som levende ting har til å reprodusere, generasjon etter generasjon, uten betydelig nedbrytning over tid. Darwinismen virker troverdig for mange mennesker (så lenge de ikke tenker på detaljene) mot bakgrunnen av ekte levende arter som, mens de venter på ulykker som kan føre til videre fremskritt, på en eller annen måte er i stand til å opprettholde deres nåværende komplekse strukturer og sende dem videre generasjon etter generasjon. Vi er så vant til å se reproduksjon uten netto nedbrytning i den levende verden at vi tar det for gitt. Det virker “naturlig” for de fleste, men det er faktisk veldig unaturlig. Å forestille seg evolusjonære fremskritt gjennom akkumulering av feil i roboter i det de dupliserer seg, kan hjelpe leserne til å finne ut av hvor unaturlig denne prosessen egentlig er.

Hvis du ikke skjønner hvor langt utenom vår teknologi, livets reproduktive kraft er, oppfordrer jeg deg til å se den fantastiske videoen på toppen av dette innlegget, “From Conception to Birth”, en TED Talk av matematiker Alexander Tsiaras. Vi har bemerket det før på Evolution News: “Hvordan kan det ha seg at disse instruksjonene ikke gjør feil når de bygger det som er oss?” spør Tsiaras.
Kanskje vi burde være takknemlige for de darwinister som foreslår sprø ideer som at roboter tar over hele verden. Ved å ta deres reduksjonistiske filosofi til sine logiske konklusjoner, hjelper de oss med å se hvor ute av kontakt med virkeligheten deres reduksjonisme egentlig er, og når de gjør det, gjør de et talende “reduksjon til absurditet” argument mot sin egen teori.

Tager: AI (kunstig intelligens) ;intelligent design;livetStephen HawkingUnnfangelse;

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund