Universet -designet for hva?

Var universet designet for moldvarper?
David Klinghoffer; 18. september 2018
Oversatt herfra.

Bilde 1: Vombat, av VirtualWolf , via Flickr (beskåret).

Professor David Barash fra University of Washington er en evolusjonær biolog, kjent for å levere en årlig tale til studentene der han korrigerer dem fra forestillingen om at vitenskap med rimelighet kan forenes med religiøs tro. Han skrøt om dette i New York Times –her. Han kaller det ‘Talen’ (The Talk).

Han skriver i dag på Aeon, og tilbyr et essay om “antropisk arroganse” –her, som hevder at “Påstander om at universet er utformet for mennesker, reiser langt mer trøblete spørsmål enn de muligens kan besvare.” Han begynner med noen ‘visdomsord’.
Velkommen til “antropisk prinsipp”, en slags Gullhårs fenomen eller “intelligent design” for hele universet. Det er lett å beskrive, men vanskelig å kategorisere: Det kan være et vitenskapelig spørsmål, et filosofisk konsept, et religiøst argument – eller en kombinasjon. Det antropiske prinsippet fastslår at hvis slike fenomen som gravitasjonskonstanten, den nøyaktige elektriske ladningen på protonet, massen av elektroner og nøytroner og en rekke andre dype egenskaper i universet, var forskjellig, ville menneskeliv være umulig. Ifølge tilhørerne er universet finjustert for menneskelig liv.

Dette reiser mer enn noen få spørsmål. For det første, hvem var den antatte kosmiske bryte-vrideren? (åpenbart svar, for dem som er slik tilbøyelige: Gud.) For det andre, hva er grunnlaget for å anta at de viktigste fysiske konstantene i et slikt univers har blitt finjustert for oss, og ikke til slutt ga opphav til vombatene med håret nese i Australia, eller kanskje bakteriene og virusene som overgår oss i antall, med mange størrelsesordener? I Douglas Adams anti-roman The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy (1979) er mus “hyper-intelligente pan-dimensjonale vesener” som er ansvarlige for jordens skapelse. Hva om universet ikke er så mye antropisk som mus-tropisk, og utseendet og spredning av Homo sapiens var en uventet bivirkning, en “indirekte fordel”? [Kursiv lagt til.]
Sa jeg at han ‘visdomsord’ ? Feil ordvalg.

En barnslig utfordring
Dette er godt timet på grunn av Ann Gaugers vakre essay denne morgenen, ” Utenfor tilpasning: Den menneskelige hjernen er noe nytt ,” –her; besvarer den barnslige utfordringen veldig godt. I et univers “designet” for mus eller vombater (som forresten er mye søtere enn de høres) med nesehår, ville det være mus eller vombater som skrev poesi av Elizabeth Barrett Browning.

Den menneskelige hjerne, uansett om du tror den kanaliserer sjelen eller ikke, er utvilsomt unik i livets verden.
–Med hjernene våre skriver vi musikk, danser ballett, maler landskap, spiller sjakk og driver teoretisk fysikk. Vi sender menn til månen og tar dem tilbake. Vi vurderer vår opprinnelse, hva og hvem vi er, og sier takk. Ikke-menneskelige primater [som wombats og mus] gjør ikke disse tingene. Videre overstiger disse evner langt det som trengs for å overleve, og i det minste når det gjelder teoretisk fysikk og reiser til månen, er det ikke nyttig å for finne sann kjærlighet. Dommen om sjakk er fortsatt på vent..

Hovedpunktet til Gauger er det av alle de eksepsjonelle tingene som mennesker kan gjøre med våre sinn, forklares ikke de med mest eksepsjonell tilpasning, og de kan derfor ikke forklares av den evolusjonære biologien, som dr. Barash underviser.
Ja, “bakterier og virus … overskrider oss med mange størrelsesordener”, men jeg kan ikke se forstanden eller visdommen i å privilegiere rene kvanta som et tegn på kosmisk betydning, for eksempel den helt eksepsjonelle evnen – unik i universet, så langt vi vet – til et menneske for å si og mene: “Takk”.

Tager:
Ann Gauger; bakterierkosmisk fininnstillingmus; primater; virus.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund