Nobelprisen i kjemi for intelligent design?

Douglas Axe; 3. oktober 2018
Oversatt herfra.

Bilde 1: Frances Arnold, Caltech, Beavercheme [ CC BY-SA 3.0 eller GFDL ], fra Wikimedia Commons.

New York Times rapporterer: ” Nobelprisen i kjemi er gitt til 3 forskere for å bruke evolusjon i design av molekyler –her.” Det er ikke hver dag at du ser ordene “evolusjon” og “design” i samme overskrift. I min erfaring går heller ikke en Nobelpris til to mennesker som du kjenner, på en vanlig dag.
Frances Arnold av Caltech og Greg Winter fra laboratoriet for molekylærbiologi i Cambridge deler nå 2018-kemi Nobel med George Smith ved University of Missouri. Jeg kjenner ikke George, men jeg husker godt de dagene da Frances først kom på scenen på Caltech, startet et laboratorium i samme etasje som det der jeg fullførte doktorgradsarbeidet mitt.

I en samtale i hennes kontor en dag, sa jeg at jeg ville gjøre arbeid om proteinutvikling. Hun var skeptisk, av pragmatiske årsaker. “Er det den typen arbeid som folk vil ønske å finansiere?” spurte hun. Jeg smiler idet jeg husker det, men inntil da hadde hun forsøkt å modifisere enzymer ved å tenke nøye på effektene visse endringer i aminosyresekvensene burde ha.

Hun og studentene som jobbet sammen med henne, fant snart at det var mye vanskeligere å forutse virkningene av utformede endringer enn de hadde trodd. Det var da hun gjorde skiftet til det som er kjent som ‘styrt evolusjon’. Ideen her, er at ved å anvende nøye designet biologisk seleksjon på store ansamlinger av ulike gener, som kommer fra et passende designet utgangssted, skulle vi være i stand til å finne den ‘en-i-en-milliard’ varianten som gjør det vi ønsker. Om vi gjør det, kan vi gjøre en million varianter av den ene, og gjenta det.

I etasjen under
I mellomtiden, i etasjen under hvor jeg jobbet da i Cambridge, jobbet Greg Winters gruppe med banebrytende arbeid på en versjon av utvalget som ikke krever noen celler i det hele tatt – valg ved binding til målmolekyler som er forankret til målpunkter (beads) i en kolonne, over hvilke milliarder av håpefulle bindemidler kan helles.
Begge forskerne pushet sine respektive teknologier til grensen, og svært signifikante resultater kom fra begge deres undersøkelsesgrupper. Begge gjorde arbeid verdig en Nobelpris, så det er passende at de har blitt valgt til denne høyeste vitenskapelige æresbevisningen.

Det er også passende at ord som “design” og “styrt” er knyttet til deres arbeid. Sannheten er at ved mye hardt arbeid og nøyaktig omtanke, oppnådde de hva tilfeldige prosesser aldri ville fullføre på egen hånd.
Like sant er at selv disse stjerneforskerne ikke har funnet en måte å lage proteiner fra bunnen, som konkurrerer med dem vi ser i tusenvis i levende celler. Som Frances Arnold en gang sa med beundringsverdig åpenhet: “Fremdeles, til dags dato, har arbeidet med å generere nye katalysatorer i hovedsak demonstrert at vi er gode til å lage dårlige enzymer. Å lage gode enzymer vil kreve et helt nytt nivå av innsikt, eller helt og holdent nye metoder.”

Darwins evolusjonære mekanisme i naturen:
Problemet som disse anstrengelsene står overfor i laboratoriet, er akkurat det samme problemet som Darwins evolusjonære mekanisme står overfor i naturen: Ingenting kan selekteres før det allerede eksisterer. Det faktum at en genial ting ville være enormt fordelaktig om den eksisterte, har ingen makt til å få den tingen til å eksistere.

Tager: Celledesignstyrt evolusjonenzymergener.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund