Konformitetspress og bias i vitenskap

Fra Summary i kap 17 i Theistic Evolution, Christopher Shaw.

Vitenskap blir bredt ansett som en totalt objektiv måte å etablere et verdenssyn i samtiden, som et alternativ til det trosbaserte synet i Bibelen. Vitenskapen hevder ofte at såkalte vitenskapelige fakta produserer et overlegen fortolkning av årsakene til universets eksistens og dets komponenter av subatomære partikler. Imidlertid er ikke vitenskap allvitende, og den er emne for regulære og ofte dramatiske fremvisninger om at begreper som en gang ble oppfattet som absolutte sannheter ikke er det. Selv om det ikke erkjennes i offentlige debatter eller i skolens lærebøker, er ikke universets og livets opprinnelse vitenskapelig fastlagt. Disse emnene har ikke selv basis i faste og ugjendrivelige vitenskapelige bevis, og er således emne for spekulasjon.
Et annet emne er at vitenskapen selv og mye av dens tilhørende utstyr er emne for bias/forutinntatthet. Unge, lovende forskere må gå gjennom en lang periode av studier og trening, og kan om de er heldige sikre seg en fast ansettelse i midten av tredve-årene. Etter en så lang periode har de gjerne stor gjeld og forpliktelser, med personlige og sosiale forpliktelser som kan påvirke deres uavhengighet/objektivitet. Under slike forhold har de gjerne lite interesse i å utfordre det vitenskapelige etablissement. I mange institusjoner er nå akademikere gjenstand for regelmessig sjekking av administrasjonen for å evaluere deres fremgang gjennom analyse av nøkkel-ytelses kriterier (‘tellekanter’). Og om de feiler i slik å møte vilkårlige kriterier, kan resultere i at de feiler i å stige i lønnsskalaen og oppnå forfremmelser, og kan ultimat (i verste fall) resultere i avskjedigelse fra ens valgte felt.

Karriere forsknings-stipendiater må slik holde seg til visse uskrevne stillings-regler, om de ønsker å lykkes i sine høyst krevende omgivelser. Og det å utfordre etablerte dogmer eller praksis ville være ødeleggende for raskt og glatt avansement. Det er hovedgrunnen til at mange av dem forblir stille og reserverte i skrift og tale, i det de ønsker å følge ‘parti-linjen’. Imidlertid, ved avgått pensjon evt. etter å ha mottatt en Nobel-pris, er mange fri til å snakke åpent om forutinntatthet og problemene i vitenskap.
En artikkel i Science beskrev en stort prosjekt for å replikere 100 psykologi eksperimenter publisert i topp-journaler. Suksessraten var bare litt mer enn 1/3 (36%). Folk begynte å snakke om ‘krise’ i psykologien. Faktisk strekker problemet seg mye videre enn til psykologi, tvilsomme resultater er alarmerende vanlige i mange vitenskapsgrener. Bekymringsfullt synes de å være på spesielt vaklende grunn i områder som har med menneskelig velferd, vitenskapen som ligger under hverdagslivets politikk, økonomi og helse-avgjørelser. Ikke rart at varslerne ivrig forsøker å finne ut hvorfor det skjer, hvor stort problemet er og hva som kan gjøres for å fikse det. (16)

Fiona Godlee konkluderte i en studie om peer review at den “gjør det ikke bra i å oppdage innovativ forskning eller filtrere ut bedragersk plagiering eller redundante publikasjoner. (17) I sin konklusjon til en artikkel “Peer Review: A Flawed Process at the Heart of Science and Journals,” publisert i the Journal of the Royal Society of Medicine, erklærte R. Smith, administrerende leder i United Health of Europe: “Så fagfelle-vurdering er en mangelfull prosess, full av lett identifiserbare defekter med få beviser for at den virker. Ikke desto mindre kommer den sannsynligvis til å være sentral for vitenskap og journaler, fordi det ikke er noe åpenbart alternativ, og vitenskapsfolk og forleggere har en vedvarende tro på fagfelle-vurdering. Så merkelig at vitenskap skulle være grunnet på tro.” (18)
I en artikkel av Lee Smolin, publisert i ‘Physics Today’ med tittelen ‘Why no new Einstein’ der han analyserte posisjonen til uavhengig og innovativt-tenkende vitenskapsfolk, i hva han kalte de ‘fiendtlige omgivelser’ som de nå befant seg i : “De som følger store vel-støttede forsknings-program har mye av mektige senior-forskere til å fremme sine karrierer. De som finner sitt eget forsknings-program mangler ofte slik støtte, og er ofte undervurderte og under-verdsatte. Folk med den forunderlige evne til å spørre nye spørsmål eller gjenkjenne ikke-undersøkte forutsetninger, eller som er i stand til å ta ideer fra ett felt til ett annet og anvende dem på hverandre, har ofte en ulempe da de simultant må utvikle nye ideer og teknikkene for å undersøke dem. Herav publiserer de ofte færre artikler som omtales sjeldnere enn de som bidrar til noe hundrevis av andre holder på med. (19)

Det virker således som systemet med fond, fagfelle-vurdering og publisering av vitenskapelig forskning, heller enn å lette situasjonen gjør den vanskeligere, for dem med briljante, innovative og spørrende sinn. Kanskje er det grunnen til at mye av nåværende forskningslitteratur er dominert av inkrementelle studier om tidligere revolusjonære vitenskapelige oppdagelser, og ikke av dem som kan kan endre spillet. På bakgrunn av at vitenskapelig forskning nå mottar mye mer støtte enn noensinne tidligere, krever det vitenskapelige etablissement en revolusjon i sin operasjonelle praksis for å eliminere de tallrike punktene av sine prosedyrer hvor bias i alle sine former finner sted. Er det bra nok for etablissementet å hevde at systemet med vitenskapelige utnevnelser, forfremmelser, evaluering og fagfelle-vurdering er mangelfullt, men er det beste vi har? Vitenskapelig agenda trenger å formes i frihet av vitenskapsfolk selv, og dannelse av diverse ideer burde være hoved-driveren i disse prosessene.
For å parafrasere Einstein, “Dagens problemer kan ikke løses av sinnene til dem som skapte dem.”

Referanser:

16. Sonia van Gilder Cooke, “Why so much Science Research is Flawed and what to do about it.”-lenke.
17. Fiona Godlee, “The Ethics of Peer Review,” in Ethical Issues in Biomedical Publication (Baltimore: John Hopkins University Press, 2000), 59-84
18. Smith, “Peer Review.”
19. Lee Smolin, “Why no New Einstein,” Physics Today 58 (2005):56-57. S-0031-9228-0506-230-7.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund