Hvordan livssyn kan påvirke forskere

(Fra boka ‘Stealing from God’; Fr. Turek)

Ateister og teister er ikke uenige om den store majoriteten av vitenskapelige emner, særlig ikke dem som vi møter i hverdagen. Empirisk vitenskap som kan repeteres og kontrolleres/falsifiseres, er det ikke så ulike oppfatninger om. Men det er ulike syn mellom ateister og teister om opprinnelsesspørsmål. Mens forskere kan observere hvordan en celle fungerer, kunne de ikke observere hvordan den første cellen ble til. Det er et historisk spørsmål som dreier seg om en forensisk tilnærming. Forskere og detektiver må se etter spor som ble lagt igjen, for å finne ut hva som hendte i fortiden. Repeterbare begivenheter i sanntid, er vanligvis sikrere enn historiske opprinnelsesspørsmål, som ikke kan gjentas.

Det er ikke grensemerker, hogd i stein, om hva som er vitenskap og ikke. Majoriteten hevder at naturvitenskap bare søker etter naturlige årsaker (metodologisk naturalisme). En slik form for naturvitenskap, vil pr. def. ikke komme i kontakt med den guddommelige sfære. Mens det andre synet hevder at det finnes fenomen som best kan forklares ved intelligent opphav. Oppgaven består da i hvilken type årsaken skal henføres til. I det minste er vitenskap et søk etter årsaker (Fr. Bacon). Det fundamentale prinsippet i all vitenskap, blir årsaksloven. Om vi ikke kan forutsette at effekter har årsaker, så kan vi ikke drive vitenskap.

Vi kan ikke alltid forutsette metodologisk naturalisme, da det ville gi merkelige resultater i noen tilfeller. Da måtte en forutsette at pilspisser og verktøy var dannet via naturlige årsaker. Men vi har positiv, empirisk oppdagbare evidens for intelligente årsaker, så vi argumenterer ikke ut fra det vi ikke vet, men ut fra hva vi vet. Vi benytter observasjoner og og uniform erfaring i nåtiden, til å slutte til det som mest sannsynlig skjedde i fortiden (uniformitets-prinsippet). Geologer, arkeologer og detektiver utelukker ikke på forhånd intelligente årsaker. Men biologer gjør ofte det. Noen hevder at de ikke ser evidens for design i levende organismer. Faktisk er det noen som gjør det, endog R. Dawkins, men han hevder de bare gir uttrykk av å være designet.

Men hvordan vet han at det bare er tilsynelatende? Det er ikke vitenskapen som sådan, som uttaler seg, det gjør vitenskapsfolk. En grunn til at motbevis ikke overtaler ham til å tro på intelligent opphav, om det da ikke gjelder aliens, er at han på forhånd har utelukket det. Dette innrømmer ateist R. Lewontin glatt. Men hva om det allerede er en guddommelig fot i døren? Hvilken mulighet har vi til å finne ut det, om vi adopterer regelen om metodologisk naturalisme i utgangspunktet? Det er ingen motsetning i vitenskapen om en kjenner til en mekanisme som fungerer, og så likevel hevder at det er en opphavsmann, en rettighetseier. En kan ikke utelukke oppfinneren, om en kjenner til virkemåten til 4-takts forbrenningsmotorer.

Ateistiske vitenskapsfolk forvirrer folk om ulike vitenskapskategorier. De benytter den empiriske vitenskapens renomé til å uttale seg om opprinnelsesspørsmål. Slike antagelser er ofte mot-intuitive, mot sunn fornuft og selv-overvinnende. Prestisjen til teknologisk vitenskap, er sannelig imponerende. Men det er mer koder og sofistikert nano-maskineri i en celle, enn i våre tekniske dupeditter. Ateistene tror at Gud bare er nyttig til å fylle igjen hull i vitenskapelig kunnskap, og driver sirkelresonnement ut fra det -bilde. De tenker gjerne på en gud som noe innenfor den materielle verden, noe a la gamle vikingeguder. Gud er utenom tid, rom og materie, og en kan ikke forvente å se ham sitte på en sky (slik Gagarin forestilte seg).

Ikke Gud vs. vitenskap, men ateisme vs. vitenskap

I det 16. århundre motsto folk vitenskap, fordi de mente at den motsa Bibelen. I det 20. århundre var det eks. på at ateister motsatte seg vitenskapelige nyvinninger, fordi de truet ateismen. Vitenskapelig bevis inkluderer universets opprinnelse, dets fininnstilling. livets biologiske kompleksitet og den genetiske koden. Det er også evidens ut fra filosofi, ut fra finale årsaker, hensikt og logiske lover, objektiv moral etc. Mens det visselig er bevis fra vitenskapen som støtter teisme, så er poenget i denne sammenheng at teisme støtter vitenskap. Om ateisme var sann, ville det være uten hensikt å drive vitenskap. Materialisme renner i senk fri vilje, og ødelegger tilliten til alt vi logisk tenker. Den ignorerer også eksistensen av det immaterielle, som er nødvendig for å drive vitenskap i utgangspunktet.
Uten logiske regler og årsaksloven, samt ordnede naturlover, kan man ikke utøve det. Heller ikke kan en fortolke data uten logiske lover og fornuftige slutninger. De immaterielle lovene ut fra moral og det logikk må benyttes i forhold til valgte temaer og, og en hensikt, kanskje gitt utenfra, om hvorfor arbeidet skal utføres. Man kan ikke produsere ærlighet i en test-glass, en må selv være ærlig. Poenget her er å vise at ateister må forutsette og benytte den logikk og fornuft som finnes i teisme.

For å benytte en analogi, kan man si naturvitenskapen har benyttet en metalldetektor, og har funnet masse metall. Men kan man ut fra deres suksess slutte at alt som finnes, er metall? Eller at f.eks. plast eller gummi ikke finnes, når t.o.m. metalldetektoren inneholder det? Omtrent slik er det når vitenskapsfolk insisterer at all sannhet og kunnskap kommer fra vitenskap. Vi kan kjenne sannhet om virkeligheten ut fra logikkens lover, matematiske lover, sansene og logiske lover. Logikk og matematikk kan ikke vitenskapelig bevises, vitenskapen forutsetter deres gyldighet. Allerede påstanden om at vi får all vår viten gjennom vitenskap, er ikke en vitenskapelig påstand, og må således avvises som uvitenskapelig. Det er en filosofisk påstand, og en dårlig en i tillegg. Konklusjonen er at vi ikke kan utøve vitenskap, uten  filosofiske forutsetninger.

Richard Dawkins betrakter den genetiske kode som nærmest uimotsigelig bevis for felles avstamning. Men bare det faktum at det finnes en kode, bør få noen til å tenke: Det har aldri forekommet at naturlover eller naturlige prosesser har dannet kompleks spesifisert informasjon. Dessuen er det ikke én universell kode. Det er faktisk oppdaget mer en et snes genetiske koder i den levende verden, som styrer ulike aminosyre- tilordninger fra DNA. Så Dawkins har faktisk urett. Endelig er ikke felles avstamning eneste mulige forklaring, om det så skulle finnes bare én universell kode. Menneskelige designere benytter samme mal mange ganger til å fullføre lignende mål. De hevder at å påpeke design, vil stoppe vitenskapen. Men faktisk har de i det senere vært de største vitenskaps-stopperne.

Hvem er de virkelige vitenskaps-stopperne?

Det later til å råde en holdning om intelligent design, at om en godtok intelligente årsaker, så ville en automatisk stoppe å se etter naturlige årsaker. Men det stemmer ikke. Om man derimot på forhånd utelukker intelligens, så formoder man det man prøver å vise -at alt kommer fra naturlige årsaker. Det å være åpen for design, vil i stedet for å stoppe, fremme vitenskap. Det finnes en hel gren av vitenskapen, biomimetikk, som gjør fremskritt ved å designe menneskelagde maskiner, etter biologiske systemer. Vi har oppdaget at ‘naturen’ har utført det mye bedre enn oss. Da evolusjonister holdt fast på termen ‘søppel-DNA’, varte det lenge etter at mye av det var vist å utføre genetiske funksjoner. Selv om DNA/RNA ikke hadde proteinkodende funksjoner, så hadde like fullt over 80% av det funksjonalitet. Noen seksjoner av slike ikke-proteinkodende regioner, hjelper med å slå gener av og på, samt styre og regulere andre celle-funksjoner.
Nobel-prisvinner Robert Laughlin er opptatt av at f.eks. naturlig seleksjon, som Darwin opprinnelig oppdaget som en viktig teori, i det senere mer har tatt form av en anti-teori, som påkalles for å grunngi påstander som i beste fall er tvilsomme, og i verste fall ikke engang er feil. ‘Evolusjon er svaret, hva var spørsmålet?’ Den blir årsak til mer enn den kan bære byrden av. Deres metall-detektor har nok lyktes i å finne metall, men de har forhåpninger om at den en dag vil finne alt.

Vitenskap som religion

Det er liten tvil om at evolusjonsteorien for noen har fungert som et religions-substitutt -bekreftet av fremstående vitenskapsfilosof M. Ruse. Det har forekommet tilfeller der vitenskapsmenn har vært ‘misfornøyd’ med resultatene som er dukket opp, og ‘blitt irriterte’, i stedet for å følge forskningen dit resultatene viser dem. Eks. er da Steady State teorien ble avløst av Big Bang teorien, som ga universet en begynnelse. Det førte til at Einstein trickset med en ligning i relativitetsteorien, for han like ikke tanken på en begynnelse. Det religiøse i vitenskapen arter seg f.eks. ved: ‘Enhver virkning må ha en årsak. Men det finnes ingen første årsak’. Som resultat starter flere å innføre hypoteser om multivers. De glemmer at det også krever en absolutt begynnelse på all materiell virkelighet. Det mest fornuftige å komme fram til, er at universet ser planlagt ut, fordi det er planlagt.

Det eksisterer et press i vitenskapen, ikke bare vitenskapelig, men også politisk, som holder fysio-kjemisk reduksjonisme for å være det eneste riktige. Det å stille spørsmål ved ateistisk ideologi, blir ikke tolerert. Men problemene med det ikke-styrte ‘molekyl til menneske’ versjonen av evolusjonsteorien er legio, så hvorfor er det tabu å stille spørsmål ved den? Hvorfor havner de så fort i diskusjoner der motstandere kalles dumme, uærlige etc? Bakgrunnen er bl.a. at det er vitenskapsfolk som sier dette, og at de ikke klarer å legge av sitt naturalistiske syn, ikke vitenskapen pr. se. Grunnet teknisk natur av opprinnelses-spørsmål, og autoriteten til empirisk vitenskap, trenger en å være klar over at konklusjonen som presenteres mer kan være resultat av vitenskapsmannens livssyn enn av evidens.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund