Et øyeblunk

Blunket til et øye – og flere underverk i menneskekroppens design
Evolution news; 16. oktober 2018
Bilde 1. Øyeblunk; kreditt : Dypet Niclas & Amanda Strandh, via Flickr (beskåret).
Oversatt herfra.

Darwinister insisterer på kroppens ‘dårlige design.’ Derimot er en forutsetning for intelligent design i biologi at fenomenene skal vise seg mer funksjonelt komplekse og elegant koordinert, jo nærmere man ser etter. Med unntak av evolusjonær hakking, er dette visselig sant for menneskekroppen.

Syn
Vi blunker hele dagen lang, en gang hvert 5. sekund. Hvorfor blir ikke verden mørk i disse øyeblunkene? Hvordan oppfatter vi et kontinuerlig bilde? “Hjernen ser ut til å huske de persepsjonsinnholdene som nettopp har inntruffet,” forteller en artikkel i Science Daily –her. “Forskere har nå identifisert et hjerneområde som spiller en avgjørende rolle i perseptuelt minne.” I ‘German Primate Center’ fant de stedet der visuell informasjon lagres i kortminnet i løpet av hvert øyeblunk. “Vår forskning viser at den mediale prefrontale cortex kalibrerer nåværende visuell informasjon med tidligere innhentet informasjon, og gjør det mulig for oss å oppleve verden med mer stabilitet, selv når vi kortvarig lukker øynene for å blunke”, forteller forfatteren av en artikkel i Current Biology –her. (Understreking tilføyd.) Dette innebærer en prosess med kalibrering, interpolering og beregning som skjer bokstavelig talt i et øyeblunk.
“Spøkelsesbilder” kan oppdages av menneskesynssystemet, sier en artikkel i Live Science –her. Dette er ikke direkte bilder som vi er kjent med, men heller beregnede bilder som ble til ved å multiplisere lyset i hver pixel fra en projisert scene til en bakgrunns-scene. Produktet produserer spøkelsesbildet, men det kan bare oppfattes under de rette omstendigheter.

Eksperimenter med deltakere som ser på et overlagret sjakkbrett mot et bakgrunnsbilde, viste at evnen til å se spøkelsesbildet er en funksjon av øyets oppdateringsfrekvens. Bildet ble bare synlig da en enkeltpixel-detektor oppsamlet lyset fra hver piksel og deretter matet det inn i en projektor med riktig hastighet. Reporter Stephanie Pappas sier dette er lik den optiske illusjonen om å se en film når bildefrekvensen stemmer overens med øyets oppdateringsfrekvens.
Grunnen til at dette virker, sa [Daniele] Faccio, er at menneskets øye har en langsom oppfriskningshastighet. Det er ikke ulikt grunnen til at filmer fungerer: Når bilder flimres på skjermen raskere enn denne oppdateringshastigheten, skaper det illusjonen av jevn bevegelse.
Øyet “er veldig raskt til å skaffe informasjonen,” sa Faccio. “Det er bare veldig tregt til å kvitte seg med det.”
Forskerne fant ut at de flimrende mønstrene forblir i øyets “minne” i ca 20 millisekunder, og fases sakte ut over den tiden. Hvis 20-millisekundmønstrene overlapper, summerer øyet dem opp som en film, slik at spøkelsesbilder kan dukke opp.
Selv om spøkelsesbilder er usannsynlig å vises i naturlige omgivelser, gir forsøkene en ny måte for nevrologer å forstå syn. For designtalsmenn åpner de vinduer inn til øyeblikkelige beregninger som øynene og hjernen våre må utføre for å gi oss et jevnt bilde.

Luktesans
Det vi oppfatter som lukt er samlinger av molekyler. Hvorfor lignende molekyler produserer svært forskjellige oppfatninger av lukt har lenge vært et puslespill for fysiologer, som gjør luktklassifisering vanskelig. Er det en måte å klassifisere lukt, på samme måte som hørbare toner kan klassifiseres etter frekvens? Salk-instituttet så på dette “uløste problemet” –her, og håpet å finne et mønster som kunne tillate forskere å forutsi hvordan et molekyl (eller en kombinasjon av molekyler) ville lukte. De fant at å kartlegge molekyler i 2D var for enkelt. Mønstrene dukket først opp når de mappet molekylene på en hyperboloide, en form som ligner på en Pringle potetchip.
-Da teamet så på hvordan molekylene klebet seg til denne overflaten, fant de at det var hyggelige og ubehagelige retninger, samt retninger som korrelerte med surhet eller hvor lett luktene fordampes fra overflater. Disse observasjonene gjør det nå lettere å konstruere behagelige luktblandinger for eksempel i kunstige omgivelser (for eksempel en en romstasjon).

Artikkelen i Science Advances –her forklarer hvorfor dette mønsteret gir mening i naturen:
-I det naturlige miljøet virker luktesansen til å fange opp lukter til å oppdage giftstoffer og vurdere næringsinnhold ved å utnytte foreningen mellom forbindelser, som er opprettet i biokjemiske reaksjoner. Dette antyder at nervesystemet kan klassifisere lukt basert på statistikk av deres samforekomst innen naturlige blandinger, heller enn de kjemiske strukturer til grunnstoffene selv.

I mellomtiden, på Monell Center i Philadelphia, lærte forskere noe nytt om ‘mystisk sensoriske celler’ i nesen, ved siden av de lukt-sensoriske nevroner, kalt mikrovilløse celler. “Funnene antyder at de såkalte mikrovilløse celler (MVC) kan beskytte det sårbare lukt-overflatevevet ved å oppdage og initiere forsvar mot virus, bakterier og andre potensielt skadelige inntrengere (oversetters understreking). “MVCs kan også bidra til å regenerere skadede celler i lukt-overflatevevet. Dette antyder ‘flere nivåer av beskyttelse i luftveiene’, sier en medforfatter til artikkelen i PLOS ONE –her, som heldigvis synes mer interessert i cellens funksjon enn i deres utvikling.

Morsmelk
To nyhetsartikler viser fordelene med morsmelk for nyfødte. Forskere ved University of Edinburgh finner at “Brystmelk kan hjelpe babyers hjerneutvikling.” For tidlig fødte babyer viste bedre hjerneutvikling da de ble matet med morsmelk i stedet for tilvirket melk. Hjerneskanning ble utført på 47 barn, som var født etter 33 uker, i løpet av 40 uker.
-Teamet samlet også informasjon om hvordan spebarnene hadde blitt matet mens de var i intensiv omsorg – enten tilvirket melk eller morsmelk fra mor eller donor.
Babyer som utelukkende fikk morsmelk i minst tre kvarter i løpet av dagene de tilbragte på sykehus, viste forbedret hjernetilkobling i forhold til andre.
Effektene var størst hos spedbarn som drakk brystmelk, der en større andel av tiden var tilbragt i intensiv omsorg.

HealthDay rapporterer –her; om en artikkel i tidsskriftet Pediatrics hvor forskere sammenlignet den “sunne vektforløpet” til babyer som ble matet direkte fra brystet, eller ved pumpe eller etter oppskrift. Sunn vektøkning var best for de babyene med direkte amming, fant forskere. “Forskere understreket at brystmelk, i enhver form, er bedre enn tilvirket melk.” Men de sa at funnene støtter tanken om at foringsmetoden også er viktig .” Det er ofte vanskelig for mødre som må jobbe. Et sunt samfunn bør fremme denne naturlige funksjonen til mor og baby.

Lever
Leveren har et passe navn; den ønsker å leve. Den har en forbløffende evne til å regenerere seg selv, og kan gjenskape 70 prosent av sin masse i løpet av noen få uker hvis den er skadet, og så fungere som ny. Forskere ved University of Illinois lurte på hvordan det gjør det på molekylært nivå. Hemmeligheten innebærer signalering og alternativ spleising som setter leveren tilbake til en nyfødt tilstand:
“Vi fant at leverceller etter fødselen bruker et bestemt RNA-bindende protein kalt ESRP2 for å generere det riktige sortimentet av alternativt spleisede-RNAer som kan produsere proteinprodukter som er nødvendige for å oppfylle de funksjonelle kravene til den voksne leveren”, sa forskerstudent Sushant Bangru, hovedforfatteren av studien. “Når den er skadet, reduserer leverceller mengden av ESRP2-protein. Dette aktiverer fostermessig RNA-spleising i det som kalles ‘Hippo-signalveien’, og gir instruksjoner om hvordan du gjenoppretter og på nytt tilfører leveren nye og sunne celler.”

Konklusjoner
Mange ikke-levende gjenstander, som krystaller og metaller, ser like ut praktisk talt helt gjennom. Levende ting derimot blir mer vidunderlige når du zoomer inn fra organisme til organ til vev til celle til kjernen. Nye bilde-behandlingsteknikker gir underverk i fokus som man ikke kunne forestille seg i det meste av menneskehetens historie. Hvis det noen gang var et høydepunkt for intelligent design..

Tager: BabierBakterierIntelligent designMenneskekroppenmorsmelk.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund