Det tillatte vs det mulige

(fra ‘Theistic Evolution – a Scientific, Philosophical and Theological critique, Ch.19 slutten)

Det har vært standard kutyme å bare tillate naturlige årsaker i naturvitenskapen i en periode som den har fungert greit. Hvilke tvingende grunner finnes til å endre det premisset, slik at f.eks. intelligent design (id) tillates? Det viser seg at metodologisk naturalisme (mn) ødelegger vitenskapen, av flere sammenhengende grunner.

I forhold til opprinnelsen, innebærer det å begrense seg til mn å begrense muligheten vitenskapen har til å finne ut hva som faktisk skjedde i opprinnelsen. Det er i det minste mulig at en intelligens har spilt en rolle i artenes start. Vi lever også i en verden der kunnskap om en slik agent kan innhentes fra empiriske data. Om en i utgangspunktet utelukker en mulig årsak, avgrenser man seg fra et logisk og empirisk mulig svar på spørsmålet om hva som faktisk skjedde ved livets opprinnelse på jorda. Da begrenser man seg til hvilket materialistisk scenario som er mest velegnet. Vitenskapen er interessert i å søke sanne virkelighetsbeskrivelser, ikke i hvilken metodologi man skal anvende for å komme dit. Det er snakk om en slutning til den beste forklaring, der en trenger å sammenlikne forklaringskraft i alternative hypoteser.

Det er en forskjell i hva som er mulig og hva som, under metodologisk naturalisme, er tillatt. Det som er mulig omslutter og overgår mulighetene for hva som har vært tillatt. Denne asymmetrien bekymrer ikke ateister/naturalister, for det eksisterer ikke noen forskjell for dem. Men denne forskjellen burde bekymre andre, som intellektuelt nysgjerrige agnostikere og andre, som er interessert i hva som faktisk skjedde er overensstemmende med deres vitenskaps-filosofi, verdenssyn og foretrukne opprinnelses-hypoteser. Om forstavelsen teistisk har noen mening, så kan aldri hele virkeligheten stemme overens med det materielle og fysiske univers. Således er det ikke bare mulig at en rasjonell, personlig intelligens var i aktiv virksomhet før universet og evt. Livets opprinnelse. Faktisk er dette hva mange teistiske evolusjonister hevder. Alle kristne hevder at  «I begynnelsen var Ordet.» (Joh.1v1a)

Vitenskap uten selvpålagte begrensninger
Ironisk nok benekter nå mange ateistiske vitenskapsfilosofer metodologisk naturalisme, fordi de ser at den forsinker et åpent søk etter den beste virkelighetsbeskrivelsen. F.eks. J. Carooll, har skrevet: «Metodologien kjent som metodologisk naturalisme .. utgjør å formode deler av svaret på forhånd. Om det å søke etter sannheten er vårt mål, er det bortimot den største feilen vi kan gjøre.» (43) Det gjelder også andre vitenskapelige materialister, som matematikeren J. Rosenhouse (James Madison University) ser også det negative ved mn som et ikke-forhandlingsemne: «mn virker dogmatisk og unødvendig» (43) Biolog og filosof ved University of Texas, Sahotra Sarkar, en filosofisk naturalist, er bekymret for at å forsøke å utelukke id ved demarakasjonskriterier eller mn, både er unødig og et taktisk mistak (44). Også den belgiske vitenskaps-filosofen Maarten Boudry, argumenterer med at: «Det mest utbredte synet, som betrakter mn som en iboende eller selv-påført begrensning for vitenskapen, er filosofisk uforsvarlig.» (45)


Grunnen til at ateister og filosofiske naturalister er bekymret angående mn, kan variere. Carrol et al. ønsker at mn skulle ha vunnet fram i en rettferdig konkurranse. Mens Sarkar stresser at mn som vitenskapelig filosofi (også evolusjonistiske) skulle være mulige å falsifisere. Det oppnås ikke ved demarkasjonskriterier som ‘bare naturlige årsaker’. Rosenhouse bekymrer seg: «Å… si at vitenskap ‘krever’ denne basisregelen mens vitenskap utøves, får det til å virke som uansett hvor sterkt bevis peker på design, så tvinges vitenskapsfolk i sitt arbeid til å overse det.» (47) Og det ødelegger igjen det sannhetssøkende mål ved vitenskap, som er den mest tvingende grunn til å benekte mn.

Hva med ‘god-of-gaps’ innvendingen
Denne innvendingen kan trekkes fram overfor all Guds inngripen, uansett hvorvidt den er i strid med TE, eller ikke. Fra id-hold kan den forsvares, ved at den ikke trekkes fram ut fra det vi ikke vet, men at vi positivt kan påpeke erfaring for at vi positivt kan påpeke at der kompleks/spesifisert informasjon dannes i våre dager, skjer det ut fra intelligens. Vi skal her se at innvendingen også bygger på en forutsetning om ‘vitenskap i hullene’. Det burde være av interesse i forhold til Teistisk Evolusjon (TE).
Det er ut fra en forutsetning om at alt kan forklares ved metodologisk naturalisme, at en kan komme med ‘gog’s innvendingen’. Underliggende forutsetning er at det med tiden vil komme en ‘naturlig’ forklaring, som en bare må vente (i det uvisse) på. Men hva om en er i ferd med å ‘klatre opp feil tre’, eller ‘er på feil jorde’? Da kan man ikke forvente at alt omsider pent skal fylles opp av naturlige forklaringer. Så ‘gog’s innvendingen’ bygger på en ‘naturalisme i hullene’ forutsetning. Det skal også sies at demonstrert kreativ kraft i evolusjonsteoriens mekanismer, ikke har overbevist annet enn tilhengerne. Når man ikke kan godtgjøre at det finnes slike naturlige mekanismer, så kan man heller ikke hevde at det finnes hull som vil fylles av en aktuell prosess som har virket i naturen (i nåtid eller fortid). Faktisk har de ikke annet grunnlag i å satse på eksistensen av en slik fungerende årsaks-kraft, annet enn egen overbevisning om mn.

Vi har nå og tidligere sett at spesifikke demarkasjonskriterier feiler i å skjelne mellom id og mn. Vi har også sett at mn kan avgrense søket etter hva som faktisk fant sted i opprinnelsen. Mens stadig nye folk går mot mn, så er det liten grunn for teistisk evolusjon (TE) å hold på mn. Det er greit å holde seg til hele virkeligheten når en skal finne fram til den beste forklaring på foreliggende data.

Referanser:

43. J. Rosenhouse, Among the Creationists (New York: Oxford University Press, 2012), 123

44. S. Sarkar, “The Science question in Intelligent Design,” Synthese 178 (2011): 291-305, 302-303

45. M. Boudndry et al, “How Not to Attack Intelligent Design Creationism: Philosophical Misconceptions about Methodological Naturalism,” Foundations of Science 15 (2019): 227-244

47. J. Rosenhouse, Among the Creationists (New York: Oxford University Press, 2012) , 120

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund