Darwins Rapsodi

Darwins Rapsodi
Paul Nelson; 30. august 2018
Oversatt herfra.

Bilde 1: “The Wanderer Over the Sea of Mist,” c. 1817, av Caspar David Friedrich, via Wikimedia Commons.

“Evolusjon” i dypeste forstand er en grunnleggende metafysisk forpliktelse, ikke en vitenskapelig teori som man kunne teste. Man kan se dette tydelig ved å se på Darwins notatbøker, fra sin mest kreative periode som teoretiker (1837-42). Tenk for eksempel den følgende entusiastiske passasje, fra Darwins D Notatbok; Understrekingen er min:

16. august: Hvilken fantastisk perspektiv man kan ta av verden. Astronomiske og ukjente årsaker endret av ukjente, forårsaker endringer i geografi og klimaendringer suspendert for å forandre klimaet fra fysiske årsaker – deretter innstilte forandringer av form i den organiske verden, som tilpasning, og disse endringene påvirker hverandre, og deres kropper ved visse harmoniske lover holder seg perfekt i disse selvene. – Instinkter endrer seg, fornuft blir formet, og verden befolket med tusenvis av forskjellige former fra en kort periode til evig tid fra nåtid, til fremtiden. – Hvor langt større enn ideen fra krampaktig forestilling at Gud skapte (stridende mot de samme lovene han etablerte i all organisk natur) Nesehorn på Java & Sumatra, som siden Silur tiden har laget en lang følge av ynkelige bløtdyr. Hvor under hans verdighet, som skal ha sagt, la det være lys og det var lys.

Dette er på ingen måte en vitenskapelig hypotese. Det er snarere en visjon om en materialistisk fortelling, en som vil være “storslått”, “større”, og tilpasset Skaperens “verdighet”. “Ukjente årsaker”, som brukes to ganger av Darwin, står for bevis, som “visse lovgivninger i harmoni”, uansett hva de kan vise seg å være.

“Ingen påviselig design”
Darwin vet hva han vil: formuleringen av naturlig utvalg ligger i fremtiden. Og etter 1859, når naturlig utvelgelse må ta i mot juling fra hendene på Darwins kritikere, og behandles med likegyldighet eller til og med fiendtlighet av sitt hoved befal, TH Huxley, trekker ikke Darwin seg fra sin forpliktelse til sin opprinnelige materialistiske visjon. Han modifiserer teorien i den sjette utgaven av Origin ved å øke den kausale rollen til “bruk og misbruk”.

Vi må ta alvorlig sannsynligheten for at “evolusjon” hovedsakelig betyr “ingen påviselig design.” Hvis det er slik, så kan det være en dumrians ærend å forsøke teste “evolusjon.” Man kan ikke snu om på en metafysisk forpliktelse ved bevis, fordi den forpliktelsen ikke kom til via bevis.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund