Om flytting av blink og tvetydigheter

Forskjellen mellom vitenskap og evolusjon
Av Cornelius Hunter
Oversatt herfra.

Det er den verste synden i vitenskapen. Vitenskapsmenn gjør noen ganger matematiske feil. De gjør også målefeil, logiske feil og en rekke andre blundere. De formulerer endog hypoteser som ikke gir mening. Men alt dette må skje, for det er menneskelig å feile. Hva forskere ikke gjør, eller i det minste gjør sjeldent, er med vitende å mis-representere vitenskapen. Det er en fin måte å si at forskere ikke lyver. Det er uakseptabelt i vitenskapen. I andre felter kan det være rutinemessig. Det kan til og med være berettiget og forventet. Selgere lyver til kjøpere og kjøpere lyver tilbake til selgeren. Og det er bare ett eksempel på mange. Som finansminister Jean-Claude Juncker sa en gang: “Når det er alvorlig, må du lyve.” Men ikke i vitenskapen.

Evolusjon er ofte betraktet som en del av vitenskapen, men å fortelle sannheten er en av forskjellene. Som med politikken er løgn grunnleggende for evolusjonen. Evolusjonister lyver uten å innse det. De argumenterer iherdig, at det ikke er løgn rett etter å ha fortalt en løgn:
For eksempel når evolusjonister insisterer på at evolusjon, er ett faktum. Og når de sier “evolusjon”, mener de det i en folkelig forstand. Det vil si at bakterier skal utvikles til multi-cellulære organismer som fører til fisk. Fisken utviklet seg til amfibier. Amfibier utviklet seg til reptiler. Reptilene utviklet seg til pattedyr. Og så videre, alt i en gradvis prosess med felles avstamning. Alt dette skjedde via tilfeldige hendelser og i samspill mellom natur lover. Det er et stort krav, og du kan se eksempler på slike fakta påstander her.

Evolusjonær teori er en overordnet ide som er svært fleksibel og ofte vanskelig å definere nøyaktig. Dette er spesielt et problem når det er funnet å være i konflikt med vitenskapelige funn, noe som skjer ganske ofte. I disse øyeblikkene, i stedet for å innrømme feil, skifter teorien form for å absorbere de ‘lite-samarbeidsvillige’ funnene. Alt dette er problematisk, men i det minste er det en teori, selv om den er amorf her, å jobbe med.
Men når evolusjonister forsøker å rettferdiggjøre eller forsvare sin teori, senker de listen radikalt ved å omdefinere evolusjonen som en forandring over tid. For eksempel blir den lettforsvarte og ukontroversielle påstand om at gen-frekvenser forandres over tid, blir definisjonen av evolusjon. Du kan se eksempler på dette her.
Det er en klassisk agn-og-krok situasjon. Evolusjonister insisterer på at artene oppstod strengt naturlig, og at all biologi oppsto spontant. Men når de rettferdiggjør sin påstand, endrer de plutselig kravet til ren forandring over tid. Deres påstand går fra den metafysisk-ladde og uforsvarlige til empirisk og triviell.

Problemet med evolusjon er ikke selve teorien. Evolusjonsteorien kan være sann, den kan være falsk, eller den kan være et sted imellom. Problemet er det religiøse dogmet som motiverer evolusjonen og insisterer på at evolusjon er en vitenskapelig konklusjon med samme grad av sikkerhet som tyngdekraften –lenke, helio-sentrismen –lenke og at jorden ikke er flat. Denne store påstanden er absurd utenfor det målbare og så når det stilles spørsmål, har ikke evolusjonister annet valg enn å spille sitt skjulespill.

Hvis dette var vitenskap, ville det ikke bli tillatt for mens det er forventet å lyve på noen felt, er det den verste synden i vitenskapen.

———————–

Professor blir sjokkert: Evolusjonister vil aldri gjøre det! (-flytte målstengene etter hvert..)
Oversatt herfra.

Da jeg forklarte at evolusjonistene uttrykker seg tvetydig ved å bruke forskjellige definisjoner for ordet evolusjon -se f.eks. artikkel over, var en professor sjokkert. Slike beskyldninger var “ganske foraktelige” og den eneste tvetydigheten i forhold til evolusjon, repliserte hun, “kommer fra deg.” Slik er livet til en budbringer. Evolusjonister misrepresenterer vitenskap på ulike vis, og når du peker på det, legger de skylden på deg. Jeg debatterte en biologiprofessor en gang, og da jeg påpekte at evolusjonistene feil- representerer vitenskapen i deres insistering på at evolusjonen er et faktum, sa han at jeg ikke forstod ordet “faktum”. Denne replikken kunne være fornuftig dersom evolusjonister hadde en litt nyansert mening i tankene , men det har de ikke. Tvert imot er deres påstand at utviklingen er like mye et faktum som tyngdekraften –her og at jorden ikke er flat. Ikke mye subtilitet der. Men hans glefsende beskyldning oppnådde ønsket effekt.

Det er standard for evolusjonister å feil-representere vitenskap, og det er standard da å tildele skylden på budbærere som påpeker feil-representasjonen. I dette tilfellet ble professoren sjokkert da jeg pekte på det standard tvetydige i å definere evolusjon bare som genetisk finjustering. Selv om det på den ene siden hevdes at det er et ubestridelig faktum at den biologiske verden oppstod av seg selv spontant, vil evolusjonistene på den annen side forklare evolusjon som bare endring av allele-frekvenser, en helt ukontroversiell observasjon som ingen bestrider. Med andre ord, gjør de en dogmatisk påstand som er motsagt av vitenskapen, og rettferdiggjøre den deretter med en helt annen definisjon av ordet. Det ville være som å hevde at Jorden er flat, og så argumenterer iherdig for at et område er flatt, som om det var grunnlaget for tvisten. Samme hvor opphøyd det evolusjonære argumentet er laget for å virke, er det til slutt ikke noe mer enn et skalkeskjul.

Denne tvetydigheten presenteres ofte med virus. Evolusjonister hevder at siden virus muterer, er naturens millioner av arter oppstått via evolusjon, og all biologi oppsto spontant –her . For eksempel skriver Steve Jones at endringene som observeres i HIV inneholder Darwins “hele argument”. [1] {Om slik å ekstrapolere utenfor gyldig område, se f.eks. her -oversetters tilføyelse.}
På samme måte sier professor Pamela Bjorkman at et muterende virus er “evolusjon på jobben” og at “på samme vis har folk utviklet seg, men over en mye langsommere tidsskala.” [ 2 ] {Om antitbiotika-resistens, se her -oversetters tilføyelse.}
Utrolig er tvetydigheten noen ganger enda mer åpenbar enn dette, som i dette eksemplet fra Randy Moore og Sehoya Cotner:
Disse teoriene, i orden til den senere Stephen Jay Gould, har blitt ” bekreftet i en slik grad at det ville være uriktig å holde tilbake foreløpig samtykke.” Evolusjon er en slik teori.  {Vurdert f.eks. her -oversetters kommentar.}

Definisjon av evolusjon
Evolusjon er ganske enkelt en hvilken som helst endring i en populasjons genetiske sammensetning over tid. Det finnes flere hovedtrekk ved denne definisjonen:
1. Evolusjon er et fenomen på populasjonsnivå, i stedet for noe som kan måles hos enkeltpersoner. Befolkningen utvikler seg; enkeltpersoner gjør det ikke.
2. Evolusjon har skjedd når noen genetisk forandring – selv noe som virker ubetydelig – skjer med et hvilket som helst antall individer i en befolkning.
3. Evolusjon kan måles i generasjons tid.

For å vurdere dette, kan du tenke på en befolkning av ‘rock pocket mice’ –her; som bor på lava-lag i det sørvestlige USA. Ved en innledende observasjon hadde 40% av musene en allel (eller genetisk variant) som produserer lysfarget pels når de er arvet fra hver forelder. Noen få generasjoner senere hadde bare 34% av musene denne allelen. Denne endringen i populasjonens genetiske sammensetning betyr at evolusjon har skjedd . For evolusjonære biologer er det faktum at evolusjon har skjedd, ofte ikke så spennende som de spørsmål som oppstår som følge av denne observasjonen. For eksempel, hvorfor oppsto evolusjon? [3]
Her hevder Moore og Cotner at opprinnelsen til arter via evolusjon er et faktum, og forklar det som “enhver endring i populasjonens genetiske sammensetning over tid.” De gir et eksempel på en populasjon av ‘rock pocket mice’ med en allel som endrer frekvens som “innebærer at evolusjonen har skjedd.” Selvfølgelig må evolusjon være et faktum, ikke sant?

Slike agn-og-krok skjulespill er standard opptreden i klasserom og evolusjons- litteratur. De er en av de mange typene feilrepresentasjoner som evolusjonister benytter for å fremme sine ikke-vitenskapelige, religiøse dogmer. Dette er ikke for å dømme evolusjonister, og jeg (Hunter) tilgir evolusjonister for å villede mennesker. Tilgivelse er avgjørende, og nåde er nødvendig over hele verden. Men å tilgi en uriktig fremstilling betyr ikke å godta en feilaktig fremstilling. Vi må forstå evolusjonsteorien for hva den er.

Referanser:
1. Steve Jones, Darwin’s Ghost , s. 15.
2. Pop-quiz
3. Randy Moore, Sehoya Cotner, Arguing for Evolution: En Encyclopedia for Understanding Science , s. 2.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund