3. Opprinnelsen til livets informasjon

IDs topp seks – Opprinnelsen til livets informasjon
Evolution news; 9. november 2017
Oversatt herfra;

Bilde 1. Protein-syntese

Redaktørens notat : Tidligere har vi tilbudt de 10 største problemene med darwinistisk evolusjon (se her for en fyldigere utarbeidelse), og de fem største problemene med ‘opprinnelse-til-liv’ teoriene –her. Men på en eller annen måte forsømte vi å tilby en parallell oversikt over de beste bevisene som støtter intelligent design. Mange forskjellige kilder som peker på design i naturen kunne fremmes, men vi bestemte oss for å destillere alt ned til seks hovedlinjer. Visst ville fem eller ti vært mer konvensjonelt, men når begynte ID-talsmenn å begynne å forholde seg til forventninger?

Så her er de, deres ordre gjenspeiler bare det de må logisk ha oppstått i vårt univers. Materialet er tilpasset læreboken Discovering Intelligent Design –her, som er en utmerket ressurs for å introdusere bevis for ID, sammen med Stephen Meyers bøker ‘Signature in the Cell –her‘ og ‘Darwin’s Doubt’ –her.

Bilde 2. DNA er en informasjons-bærer

3. Opprinnelsen til informasjon i DNA og livets opprinnelse

Universets lover er nødvendige for at livet skal eksistere. Men de er ikke tilstrekkelige for å forklare hvordan livet oppstod. Opprinnelsen til livet krever en massiv infusjon av informasjon, som kun kan forklares ved intelligent design. Stephen Meyers bok ‘Signatur i cellen’ fremstiller det best:
-Hume’s innsigelser mot det klassiske designargumentet mislykkes i å motbevise argumentet til denne boken av flere grunner. For det første vet vi at organismer kommer fra organismer, fordi organismer har informasjonsrike makromolekyler og et komplekst informasjonsrikt system for behandling og replikering av informasjon lagret i disse molekylene. Dermed feiler Hume’s argument om at ensartet opplevelse tyder på at organismer nødvendigvis oppstår fra en uendelig regresjon av opprinnelige organismer (eller en evig selv-eksisterende en).

Gjentatt erfaring om opprinnelsen til informasjonsrike systemer tyder på to muligheter, ikke én. Enten stammer informasjonssikre systemer fra eksisterende informasjonssystemer via en replikasjonsmekanisme, eller så stammer informasjonssystemer fra en bevissthet/et sinn. Vi har gjentatte erfaringer fra begge. Likevel bekrefter vår erfaring, også – basert på tilfeller der vi kjenner årsaken til slike systemer – at systemer som er i stand til å kopiere og behandle annen informasjon, til en viss grad kommer fra intelligent design. Tross alt er maskinvare, som kan kopiere og behandle informasjon i programvare, oppstått i tankene til en ingeniør.

Bilde 3. En ‘alternativ forklaring’

Utover det har fremskritt i vår forståelse av planetarisk og kosmisk evolusjon utelukket muligheten for at det biologiske livet alltid har eksistert, enten på jorden eller i kosmos.

På et tidspunkt i den fjerne fortiden var forholdene på jorden og i det langt større kosmos ganske enkelt uforenlige med livet. Big-bang teori alene innebærer at kosmos selv er endelig.

Således argumenterer vitenskapelig informerte mennesker generelt ikke for at biologisk liv alltid eksisterte eller at det alltid eksisterte på jorden. Spørsmålet er om livet stammer fra en rent ikke-styrt materiell prosess, eller om et sinn også har hatt en rolle. Mellom disse to alternativene bekrefter ensartet erfaring bare sistnevnte som en tilstrekkelig årsak til informasjonsrike systemer som er i stand til å behandle og kopiere informasjon. Siden vi vet at organismer som er i stand til reproduksjon, utgjør informasjonsrike systemer, foreslår en menneskelig-appell til ensartet erfaring faktisk intelligent design, i motsetning til ikke-styrte prosesser, som forklaring på opprinnelsen til det første liv.

For det andre er det moderne tilfellet for intelligent design (som den som er laget i denne boken) ikke et analogisk argument, selv om det eksisterer mange interessante likheter mellom levende organismer og menneskelig informasjonsteknologi. Hvis, som Bill Gates sier, “DNA er som et dataprogram”, er det fornuftig, av analoge grunner, å vurdere å konkludere med at DNA også hadde en intelligent kilde. Likevel, selv om den digitalt kodede informasjonen i DNA ligner informasjonen i et dataprogram, er saken for design laget her ikke avhengig av ren likhet. Her er hvorfor:
Klassiske designargumenter i biologi forsøker vanligvis å trekke analogier mellom hele organismer og maskiner basert på lignende egenskaper som er tilstede i begge systemene, og resonnement fra lignende effekter tilbake til lignende årsaker. Disse argumentene er litt som de matematiske problemene der studentene får et forhold av kjente mengder på den ene siden av ligningen og et forhold av en ukjent til en kjent mengde på den andre og deretter blir bedt om å “løse for x,” -den ukjente mengden. I analoge designargumenter sammenlignes to lignende effekter. I et tilfelle er årsaken til effekten kjent. I andre tilfelle er årsaken ukjent, men antas å være klar på grunn av den påståtte likheten mellom de to effektene. Den analogiske begrunnelsen “løser for x,” i dette tilfellet, den ukjente årsaken.

Statusen til slike designargumenter påvirkes i uunngåelig grad av likhet mellom de aktuelle systemene. Hvis de to effektene er svært liknende, vil det være mer berettiget å utlede en lignende årsak enn om de to effektene er mindre like. Siden selv advokater av disse klassiske designargumentene innrømmer at det er ulikheter og likheter mellom levende ting og menneskelige artefakter, har statusen til det analoge designargumentet alltid vært usikkert. Advokater hevdet at likheter mellom organismer og maskiner oppveie ulikheter. Kritikere hevdet det motsatte.

Bilde 4. Slutning til beste forklaring

Men ‘DNA-til-design’ -argumentet har ikke en analog form. I stedet utgjør det en slutning til den beste forklaringen.

Slike argument sammenligner ikke grader av likhet mellom forskjellige effekter, men sammenligner i stedet den forklarende kraften til konkurrerende årsaker med hensyn til en enkelt type effekt.

Som nevnt, inneholder biologisk informasjon, som vi finner i DNA og proteiner, to trekk: kompleksitet og funksjonell spesifisitet. Datakoder og språklige tekster manifesterer også dette paret av egenskaper. Det jeg har omtalt i denne boken –her, som spesifisert informasjon. Selv om et dataprogram kan ligne på DNA i mange henseender og ulik i andre, viser den en presis identitet til DNA i det omfang begge inneholder spesifisert kompleksitet eller spesifisert informasjon.

Følgelig bygger designargumentet som er utviklet her ikke på en sammenligning av lignende effekter, men på tilstedeværelsen av en enkelt type effekt – spesifisert informasjon – og en vurdering av evnen til konkurrerende årsaker i å frembringe den effekten. Argumentet er ikke avhengig av likheten til DNA til et dataprogram eller et menneskespråk {selv om det er en 1:1 sammenheng -oversetters kommentar}, men på nærvær av en identisk egenskap i både DNA og intelligent utformede koder, språk og artefakter. Fordi vi vet at intelligente agenter kan (og virkelig) produserer komplekse og funksjonelt spesifiserte sekvenser av symboler og arrangementer av materie, kvalifiserer intelligent agenter som en tilstrekkelig årsaksforklaring for opprinnelsen til denne effekten. Siden materialistiske teorier i tillegg har vist seg å være universelt utilstrekkelige for å forklare opprinnelsen til slik informasjon, er intelligent design nå den eneste enheten med årsaks-kraft som er kjent for å produsere denne egenskapen til levende systemer. Derfor peker tilstedeværelsen av denne funksjonen i levende systemer på intelligent design som den beste forklaringen av det, om slike systemer ligner menneskelige gjenstander på andre måter eller ikke. ( Fra ‘Signature in the cell’ , s. 384-386)

Her oppsummerer Stephen Meyer sitt argument.

 

Tager: biologibiologisk informasjonDNAkompleksitet ; matematikk.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund